Ring of fire...søndagsmiddag fra Helvete

HJEMMETS LUNE VREDE
Søndagsmiddag i de tusen hjem er tradisjonelt forbundet med nær familiekos, traust norsk mat, og den gode samtalen over bordet. Dette er i allefall slik jeg anser at det bør være. Og jeg prøver stadig. Men denne søndagen, som alltid ellers gikk det ikke helt slik. Det som skulle bli en trivelig middagstund utviklet seg til et djevelsk inferno av hyl, skrik, klager og boikott som til syvende og sist førte til at jeg heller sitter her og blogger enn å føre nyttige og oppdragende samtaler med mine barn over middagen.

PÅ BUTIKKEN
Jeg tar selvkritikk. Feilen er utelukkende min. Det startet med at jeg brøt et av de hellige prinsipper for søndagsmiddager: Jeg valgte bort det norske. Jeg er ikke spesielt glad i seig stek, eller sunn fisk (Sushi her unntatt) , og ihvertfall ikke på søndager.Så på fredag da jeg var innom min lokale grønnsakshandler som kommer fra land langt lengere syd tok jeg avgjørelsen om at vi skulle ha indisk mat på søndag.Og på slike innvandrerbutikker (er det politisk ukorrekt å si det?) har de en mengde små, spennende glass egnet for slike måltid. Desverre er det ikke slik at norske oversettere har fått slippe til på disse glassene, så det er mulig at noe vital informasjon unnslapp meg da jeg bestemte meg for ett glass som så litt spennende ut.

PÅ KJØKKENET
Man kan kanskje si at jeg burde ha lukta lunta, bokstavelig talt, da det begynte å svi i øynene mens jeg stekte kjøttet i blandingen. Den lett brente lukten av noe som har ligget begravet lenge burde kanskje også ha gitt meg et hint om at innholdet i glasset ikke hørte søndager til. Men nei. I lys søndagsstemning falt ikke noe slikt meg inn. Nei, ikke før min datter lurte på om noen hadde sluppet en ante det meg at måltidet jeg tilberedte var noe utenom det vanlige.

VED MIDDAGSBORDET.
Jeg brukte vel ca 1 time på maten. Jeg sammenkalte vår lille familie på 3 til mat, og opplevde at munter lys stemning på minutter ble til forholdsvis utrivelig tirsdagsstemning. Jeg hadde nemlig skrytt måltidet opp i skyene på forhånd, så forventningene var store. Men i klokketro på egen kokekunst hadde jeg ikke smakt underveis. Jeg tror ikke det var ment som mat, det som var i glasset. Jeg tror det må være noe inderne bruker når de smører jetmotorer. SATAN DET VAR STERKT!!!!!
Min datter på 11 tåler sterk mat godt helt siden jeg innbilte henne at chilli ga godt syn en gang når hun var 3 år. Anledningen den gang var at jeg hadde smurt chilli i øynene hennes fordi jeg glemte å vaske meg mellom hakking og kos. ( jeg har forøvrig tatt chilli på tissen en gang og, da jeg glemte å vaske mellom hakking og tissing. Det var en ganske spesiell opplevelse det og. Vaska hendene etter tissing da, mind you) Min datter har klokketro på sin far, og mener han sjeldent eller aldri gjør feil. Hun holdt dermed inne med kritikken av måltidet. Min sønn derimot har en hang til melodrama, og tåler dessuten ikke sterk mat. Han hadde knapt vært borti kyllingen med tunga før han tok fullstendig av og gjorde en ganske troverdig imitasjon av et hjerteinnfark, med tilhørende gurglelyder og dødsralling. Siden forsvant han med et nanbrød mens han i klare ordelag gikk langt i å beskylde faren for barnemishandling. Min datter spurte deretter forsiktig og med svetteperler i panna på om hun kunne ta maten med ned å se tv. Der står den urørt fremdeles.

For å poengtere at barna overdrev spiste jeg resten.

Og her sitter jeg og gruer meg til jeg må på do. Har gusjelov noen isbiter i frysern som jeg kan tørke meg med.
Neste søndag blir det skinkestek.