 |
| En veldig god start! |
Vi er utrolig stolte, Erling og jeg, av den nye versjonen av Toastmaster. (tilgjengelig fra Cappelen Damm)
I arbeidet med boka har vi selvsagt spurt og fått høre en rekke historier om både gode og dårlige toastmastere. I hovedsak det siste. For jeg har knapt møtt noen over 25 år som ikke kan fortelle om små eller store katastrofer fra fester de har vært på som har vært forårsaket, direkte eller indirekte, av en dårlig toastmaster. Årsaken er egentlig åpenbar. For altfor ofte velger brudepar eller festarrangører toastmaster utifra personens evne til å kunne underholde. Man ser altfor ofte på toastmasteren som det sikre kortet om taler og underholdning forøvrig skulle være under pari.
Men toastmastering er ikke først og fremst underholdning. Først og fremst er det prosjektstyring.
Men de fleste har altså en tendens til å velge den morsomste i gjengen. Den med de festligste historiene som han eller hun aldri er redd for å framføre i lystig lag. Og noen ganger i ikke fullt så lystige lag. Vi velger den kreative. Den som finner på sprell og hyss og liver opp. Det er forsåvidt ikke noe galt i det, og de fleste selskap både trenger og forventer en underholdende toastmaster. Men uten at jeg har vitenskapelig belegg for det, vil jeg påstå at de kreative menneskene ikke nødvendigvis er de som har mest struktur i det de driver med. Jeg er sikker på at det finnes en rekke kemnere og regnskapsførere landet rundt som kan bevitne dette. Og en god toastmaster trenger å ha kontroll og system om en fest skal bli vellykket. Om ikke vil man fort kunne oppleve at maten kommer for sent, for tidlig, blir servert kald, at festen varer i 5 timer og ikke 3, eller at mennesker som burde si noe ikke gjør det, mens de som absolutt ikke burde slippe til får tale i det uendelige. Alt dette kan unngås om toastmasteren er mer enn bare morsom.
Hvem skal man IKKE velge?
* De som lar seg beruse av sin egen veltalenhet, og som generelt er glad i å sole seg i oppmerksomhet. Mang en toastmaster glemmer at dette ikke er deres dag, og plutselig har man et (dårlig) stanup-komiker og ikke en Toastmaster. Standup-komikere er det smartere å leie om det er det man ønskler.
* De som lar seg beruse i alminnelighet. Du ønsker ikke gjengens mest fest og drikke-glade venn som toastmaster. En toastmaster skal nyte festen (alkoholen og oppmerksomheten) etter middagen. Ikke før og under.
* Den tause. En toastmaster må kunne snakke, og snakke høyt. At de bare er gode til å organisere er ikke nok.
Hvem skal man velge?
* Kort oppsummert: En man stoler på. Pålitelighet og evnen til å kommunisere er som oftes det beste utgangspunkt. Alt annet kan læres.
Takk for seg!
