søndag 17. oktober 2010

Skyt de tykke!


Jeg bare elsker provoserende overskrifter!
Kari Jaquesson har skapt liv den siste tia ved å hevde at fedme ikke er en sykdom, men i hovedsak skyldes latskap. Nå har hun vel moderert den noe, men i alt i alt vil jeg vel si at hun har rett. Selvsagt er det enkelte som sliter med overvekt som skyldes stoffskifte, eller av genetiske årsaker. Men stort sett skyldes fedme at man lever usunt og beveger seg for lite. Nok om det. Det er en diskusjon som er for stor for meg, og jeg vet for lite om dette. Jeg har imidlertid tenkt på hvordan ting hadde vært OM fedme faktisk var en sykdom.

* Vi ville hatt egne parkeringsplasser for tykke. Litt bredere enn de vanlige, og merket med tegningen av en tykk strekmann.

* Hver vinter hadde de fleste blitt rammet av epidemi, og blitt liggende hjemme noen dager med omgangsfedme.

* Ambulanser ville vært adskillig bredere bak

* Folk som kom i rullestol på jobben ville fortelle at de hadde dratt på seg fedme på fotballtreninga.

* Og sist og ikke minst: Det hadde vært mulig å ringe jobben å si: Jeg kan desverre ikke komme på jobb. Jeg er så utrolig feit i dag.

Da min datter var ca 4 hadde hun en tendens til å si ting hun så veldig høyt. Hvilket som førte oss opp i en rekke pinlige situasjoner. Så etter at en rekke episoder hvor ukjente enten hadde fått høre at de hadde mye hår i ørene, eller at de var veldig små måtte vi fortelle henne at om man så mennesker man syntes var rare, var det greit å vente til vi var alene før vi snakket om dem. Noe hun også tok til seg. På trikken inn til byen en dag observerte vi en kvinne som var noe over gjennomsnittet stor. Da hun skulle av på Oslo S satt hele vognen å så på at hun stresset nedover midtgangen. Problemet var at hun hadde en slik størrelse at hun blei sittende fast mellom stolradene, og måte vrikke seg løs for hver rad. Hvilket som gjorde hennes kamp for å nå døra før den lukket seg både underholdende og spennende. Like før hun nådde fram sa avkommet høyt og klart, det alle på trikken tenkte: "Se på henne, pappa! Hun skal vi snakke om når vi blir alene!"

....og takk for seg.....

5 kommentarer:

  1. Hehe....kjenner til de der kommentarene fra våre søte små....som veldig gjerne kommer når de ikke bør :)
    Min den gang søte lille (nå er han ni og fortsatt søt)kommenterte en gang at det lukta promp av mannen som satt ved siden av oss på flyet. Det var ikke så gøy når flyet nettopp var tatt av og vi hadde 2 timer sammen med denne mannen foran oss :)
    Men de gir oss nå gjerne en god latter de søte små...selv om vi kanskje ikke burde :)

    Ha ei flott uke du :)

    SvarSlett
  2. Hahaha!! Det er vel typisk! Nå lo jeg høyt.

    Jeg blir så glad når jeg ser at du har et nytt innlegg. Du skriver så bra, og får meg alltid til å le. :) Også er jeg alltid enig i det du sier, så da er du like smart som meg. ;)

    Ønsker deg en fin uke!

    SvarSlett
  3. Hehehe, kjenner jeg gleder meg til Daniel når den alderen der....

    SvarSlett
  4. Hi hi, morsomt:)
    De små er somregel både morsommere og smartere enn oss voksne:)

    SvarSlett