onsdag 25. november 2009

Ut på (tor)tur



Det er ingen jeg kjenner som liker å gå til tannlegen, og noen sågar hater det. I mitt tilfelle er det ikke så mye det tannlegen min gjør, som det hun sier som gjør tannlegebesøket til en (tann)pine. Min tannlege bruker nemlig store deler av min dyrkjøpte tid i stolen til å fortelle om alt hun og ungene hennes gjør på fritiden: teltturer, ski i Nordmarka, fiske i Altaelva og trugemarsj over Svartisen og jeg vet ikke hva. Gud vet at tannleger tjener nok, for mye jobbing kan det umulig bli tid til.

Resultatet er nå uansett at jeg stiger ut av tannlegekontoret proppfull av dårlig samvittighet for at det mest spennende jeg kommer på med mine barn er å steke pølser over en engangsgrill i skogholtet nedfor huset. Hva skal det bli av disse barna? Vil de i det hele tatt få et liv som fullverdige nordmenn? Kan man i det hele tatt kalle seg nordmann uten å ha pustet inn lufta av Jotunheimen, drukket vann av Tinnsjøen og spist småstein oppover Besseggen?


Etter siste Tannlegebesøk fant jeg samvittighetsnaget så påtrengende at jeg bare måtte finne på noe. Jeg pakket bilen full av det jeg fant av turutstyr og klær, og satte ungene oppå der. Så suste vi opp i Nordmarka (jajaja….Nordmarka er ikke helt Besseggen, men et sted må man tross alt starte) for å telte ved et vann, fiske og tenne bål og grille marshmallows slik man gjør i amerikanske familiefilmer.

Allerede mens vi traska innover mot nærmeste vann kunne 7 åringen kunngjøre at det var hull i den ene støvelen (i etterkant har jeg av erfarne turfolk lært at man da kan tre en plastpose nedi over sokken. Mer naturlig ville det selvsagt vært å sjekke støvlene for hull og eventuelt da kjøpe nye). Vel fremme fant vi ut at vårt lånte telt manglet et vesentlig antall teltplugger. Det førte igjen til at bardunene måtte improviseres fast i ulike røtter og trær på svært uegnede steder. Selv ikke Lars Monsen ville ha gjenkjent det vi satte opp som et telt. En erfaren kunstkritiker ville derimot ha brukt ord som ”innovativt og konseptuelt” om kreasjonen vi skulle overnatte i.


Si hva du vil om nødvendigheten av fyrstikker, men la oss være enige om at fyrstikker er avhengig av perfekte værforhold for å fungere optimalt. Regn for eksempel er ikke optimalt. Marshmallowsene ble inntatt våte og ugrillede. Takknemlige var vi uansett i og med at marshmallows var det eneste vi klarte å tilberede på turen. Jeg syntes f.eks at boksmaten Snurring var ekte turmat. Jeg glemte imidlertid at den krever mer enn varme. Den krever boksåpner også. Og siden vi verken hadde varme eller boksåpner tilbrakte vi resten av kvelden med å stirre lengselsfullt på den uåpnede boksen (omtrent som ei fuglebikkje stirrer på et stykke nystekt ørret).


Vel hjemme igjen var jeg likevel fylt med en viss form for selvtilfredstillelse. Vi hadde da tross alt vært på tur! Og med unntak av at teltet lakk vann og soveposene nok helst var beregnet for netter med tropevarme, hadde vi tross alt hatt en opplevelse sammen. Dessuten; ingen barn på 7 og 11 år vil være uenige i at marshmallows burde være en naturlig del av det daglige kosthold.

Svaret fikk jeg søndagen etter da vi igjen fyrte opp engangsgrillen i skogholtet vi ser fra verandaen. 7 åringen gumlet ettertenksomt på ei pølse, før han snudde seg med mot meg med bønn i blikket og sa: ”Jeg synes disse turene er fine, jeg”

Moralen er med andre ord: Det er ikke hvor du drar som teller. Men hvem du drar dit med. God tur!

mandag 23. november 2009

Reagerte med sjokk og vantro!

- Slo du deg?


Overskriften er kanskje en av de mest brukte sitater fra mennesker som i trykte sammenhenger ønsker å uttrykke at de er skikkelig, skikkelig overrasket. Det er en klisje, for ingen sier det i muntlig samtale.

- Du har fått parkeringsbot!
- Å nei, nå blei jeg skikkelig vantro....

...f.eks...

Min datter gjorde meg oppmerksom på andre ting vi faktisk muntlig sier, som egentlig er meningsløse. Som oftest er det spørsmål vi stiller, som i betydning er helt koko, om enn aldri ment å være det.

- Sitter det noen på denne stolen?
Åpenbart et forsøk på å forhøre seg om en stol er ledig. Men istedenfor å spørre om nettopp det, formulerer man seg altså som om man ikke er sikker på om man har synet i behold, eventuelt ikke helt tror på at de ting man ser er virkelige.
Jeg skal begynne å besvare dette spørsmålet slik: -Eh....jada....der sitter min usynlige venn å onanerer. La han gjøre seg ferdig, så forsvinner han alltid etterpå....

- Slo du deg?
Et spørsmål som alltid dukker opp rett etter at man i full offentlighet har påført seg selv usigelige mengder smerte. Spørsmålet er selvsagt alltid velmenende, det er ikke det. Som oftest svarer man da også nei, mens man bare lengter etter å komme alene å gråte sine sinte tårer for seg selv. De få ganger man svarer ja, er det fordi beinpipene som stikker ut av leggen ikke lar seg skjule sånn uten videre, eller fordi du trenger hjelp til å vri sykkelstyret ut av anus.
Neste gang jeg får spørsmålet skal jeg svare: - Slo meg?? Ha! Neida. Skulle bare sjekke om det var sant at brostein faktisk er hardere enn bakhodet mitt...

- Står du i kø?
Nok en gang velmenende nok, fra mennesker som er redde for å snike. Men selvsagt et nokså pussig spørsmål å stille et menneske som står bakerst i en rekke med andre mennesker på f.eks McDonalds. Neste gang har jeg bestemt meg for å svare: - Kø, nei! Vi bare står her å venter på at de kan starte musikken slik at vi kan begynne å danse Jenka.

- Hvor er du fra egentlig?
Et ikke uvanlig spørsmål å stille folk som snakker dialekt. Men hvorfor dette "egentlig" på slutten av spørsmålet? Hvorfor ikke bare begrense det til å spørre meg hvor jeg er fra? Det er som om man blir mistenkt for å juge om det, og at spørsmålsstilleren nå vil ha den geografiske sannhet på bordet. Likeledes opplever min usedvanlig høye kollega Øyvind Mund å bli spurt "Hvor høy er du egentlig?". Hvorpå han alltid har lyst å svare: - Pokker! Alle tror jeg er 1.96...men du har avslørt meg. Jeg er egentlig bare 1.76....

Nåh....takk for seg.....

søndag 15. november 2009

De 10 kjipeste ting man kan gjøre helt alene

Singellivet har definitivt sine positive sider. Det er derimot ikke til å komme i fra at søndager nødvendigvis ikke er alltid er favorittdagen til de single. Det er gjerne da man savner fordelene av å ha en kjæreste eller en hjertevenn. Man savner kanskje en å våkne med, noen å spise frorkost med, og det er ikke til å komme fra at det å gå på kino er forholdsvis stusselig å gjøre alene på en søndag. MEN når du er i ferd med å hengi deg til de blå følelsene er det viktig å huske at det er VÆRRE ting å gjøre helt alene. Så som en service til alle som tenker at livet suger batterisyre når man er ensom har jeg satt opp en liste over de 10 værste ting å gjøre alene. Vi rangerer i synkende rekkefølge fra KJIPT til GRISEKJIPT.

10 ting som er dødskjipt å gjøre alene

10: Guttetur - Det er nesten BARE Lars Monsen som kan digge å gjøre dette alene.

9. Gruppeterapi

8. Trekant - Det krever i tilfelle enorm fantasi og kroppslig elastisitet

7. Synge duett

6. Paintball

5. Være i Motorsykkelklubb

4. Hjemme alene fest

3. Arrangere swingers-party

2. Utdrikningslag

1. Bryllupsreise

Egen suksess er alltid deilig. Men av og til hjelper det også å tenke at det kunne vært værre. God søndag og takk for seg....

søndag 1. november 2009

Åpent brev til en idiot...

....det som gjør en til fullblods heterofil mann.......


Kjære mann på 50+ i baren i går.

Til tross for at min antipati mot deg skulle burde har vært åpenbar etter gårdagens samtale, tør jeg likevel ikke helt å stole på at det sank inn. Derfor tar jeg meg herved bryderiet med å oppsummere punktvis hvorfor jeg kalte deg en idiot, slik at du i ro og mak kan lese deg opp på de direkte årsakene til at jeg synes du bør styre unna alkohol og store folkemengder i framtiden. Jeg har selvsagt ingen garantier for at du kan lese, men visse sjanser får man ta.

* At jeg ikke drikker øl, eller er spesielt interessert i fotball, betyr ikke at jeg er homo. Det er i bunn og grunn en grov nedvurdering av både homser og heterofile. At du i en så langt fremskreden alder fremdeles har så stereotype klassifiseringer av mennesker gjør at jeg mister alt håp for at du har noe forbedringspotensiale overhode. Men etter magemålet ditt å dømme, kan jeg her og nå, og helt gratis, gi deg det råd at du kanskje i fremtiden bør drikke mindre øl, og spille mer fotball. Så har du i det minste en viss nytte av de to interessene som gjør deg til ekte mann.

* Jeg kan nøkternt sett være enig i at den unge jenta bak meg nok ikke hadde valgt rett kjole, og at hun kanskje hadde overdrevet sminken noen. Jeg beklager imidlertid ikke at jeg ikke kunne gi deg rett i at hun så ut som "ei russerhore". Jeg prøvde i korte setninger å forklare deg at jeg ikke klasifiserer jenter, eller gutter (iom at jeg er homo, mener jeg), på den måten. At du sa det så høyt at hun hørte det finner jeg bare avskyelig. Og nok en gang må det være rett av meg å påpeke at du på ingen måte framsto som et veltrent stil-ikon selv, og dermed er totalt uten injurerende kraft. Det tror jeg imidlertid ikke hun tenkte. Jeg tror bare hun ble svært såra, og at du ødela kvelden hennes.

* Nei, jeg tror ikke enslige mødre er "sikker fitte". Faktisk tviler jeg på at du har hatt noe fitte på veldig, veldig lenge. Mødre, enslige eller andre. Jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg hvordan du, med din ekstreme anti-sjarm, skulle klare å komme i posisjon til å få deg et ligg i det hele tatt. Til det har jeg FOR stor tro på kvinners intuisjon og fornuft.

At du klarte å tilkjennegi så mange grumsete og menneskefiendtlige holdninger på de 8 minuttene jeg dessverre var tvunget til å stå ved siden av deg i baren mens jeg ventet på et glass vin, er egentlig en prestasjon. Og skulle jeg gjøre flere episoder av Guinness Rekord-TV ville jeg faktisk ha vurdert å ta deg med. For det var fanimeg godt gjort!

At du sa du var politimann tror jeg var loddrett løgn. Skulle det imidlertid være sant vurderer jeg å holde meg unna alkohol og store folkemengder en tid framover.

At du synes jeg var morsom på scenen er hyggelig sagt, men verdiløst som kompliment når det kommer fra deg.

Du sa du skulle lese bloggen min. Det håper jeg virkelig du gjør.....