Et oppgjør med allment akseptert Bullshit

Det finnes visse ting folk ofte sier til deg for å trøste eller motivere. Såkalte munnhell som i kraft av en snerten rytme forteller deg hva du skal gjøre og hvordan du skal tenke. Problemet med slike ordtak er at de sies så ofte at vi slutter å tenke over betydningen av dem. For om du først gjør det vil du oppdage at de er rent tullball og uten verdi. Når livet herjer med deg er det IKKE disse ting du ønsker å høre. Her er et sinna oppgjør med 3 av dem.

1. Lev hver dag som om det var den siste.

Hvor innihelvettes slitsomt hadde ikke det vært? Om jeg nå skulle bestemme meg for å leve hver dag, hele uka, hver måned, som om det var den siste ville faktisk min siste dag ha kommet langt før den faktisk behøvde å gjøre det. For hva ville jeg ha gjort?

- Jeg hadde tatt tårevåte og traumatiske farvel med barn, familie venner og kolleger.

- Jeg hadde tømt alle bankkonti og solgt alle eiendeler for å øse ut penger på meg selv og de jeg var glad i.

- Gitt fan i å gått på jobb ihvertfall...

- Jeg hadde avsluttet dagen med å velte meg i kvinner, alkohol, mat og gode venner.

....og så må jeg gå på`n igjen dagen etterpå. Men denne gangen fyllesjuk, blakk, uten jobb og med venner og familie traumatisert og livredd for min mentale tillstand. No can do!

2. Det finnes ikke problemer, bare utfordringer!

Visst faen finnes det problemer! Det finnes en haug med problemer. Så når jeg synes problemene staker seg opp, vær vennlig å ikke bagateliser dem med å si at de bare er utfordringer. Jeg skjønner at dette ordtaket er ment for å kunne snu noe negativt, til å kunne bli noe positivt.

Men livet er nå ikke en gang sånn at alt lar seg løse. Noen problemer vil alltid bare være problemer, til de enten løser seg selv, eller at tiden gjør dem til en naturlig del av deg selv. Livet er ikke "Robinson ekspedisjonen", så hold utfordringene for deg selv.

3. Grip dagen

For et forventningspress det ligger i dette? Opp av senga som en unge på sukkerkick, og ut for å endre, utfordre og bringe videre alle ting ved dagen. Det er faktisk jævlig slitsomt. Og jeg har det ihvertfall mye bedre om jeg av og til får lov til å Slippe Dagen. Si til meg selv at: Denne dagen skal gå inn i mitt liv uten å bli husket i det hele tatt. Dette er en av de dagene som ikke kommer til å levne så mye som et komma i historien for min del. Prøv det. Det er ganske deilig det og. Og helt naturlig.

Sånn. Da var det blåst ut. Takk for seg.

PS: Jeg glemte den klassiske "Tiden leger alle sår". Den kan i og for seg stemme. Men vi kan vel alle være enige om at viss Tiden hadde vært medlem i Den Norske Legeforening, hadde han sannsynligvis blitt ekskludert for sin usedvanlig lange behandlingstid...