fredag 14. august 2009

Lær deg å gå på glamourfest


Leikvoll tar pose`n sin...

Et av noen litt ufortjente privilegium av å jobbe i tv bransjen, er at man fra tid til annen blir inviterte på noenlunde glamorøse arrangementer. I skrivende stund sitter jeg å vurderer om jeg skal benytte min billett til å se Moods of Norway-guttas visning i forbindelse med Fashion Week. Det kan jo være deilig med litt glæmm sånn etter en lang sommerferie.


Moods visningene er som oftest spektakulære og spreke, men generelt er denne type show like spennende som å slikke frimerker. Skulle du likevel havne på gjestelista til et slikt arrangement har jeg skrevet ned hva du har i vente, og hva du bør/ikke bør gjøre.


* Fra hva jeg har observert er det selvsagt viktig å kle seg bra. For de fleste av oss blir det stort sett å finne fram noe av det siste vi kjøpte, gjerne i kombinasjon med det dyreste vi har.

Vi du derimot vekke skikkelig oppmerksomhet kler du på deg ting som overhode ikke passer sammen, kombinert med å ta på seg ting som ikke en gang er definert som klær. Funker det for Surferosa Mariann (som f.eks hadde på seg kjæresten, Daniel Franks, sykkelshorts på åpningen...Og jeg som trodde det var snowboard han drev med. Men det finnes kanskje ikke Snowboard-shorts?) så funker det for deg.


SÅ: Ta en rimipose på hue, badedrakten til morra di, Cherox-sko, putt en daddel i hvert øre og heng en flaske vørter-øl rundt halsen, og du er garantert oppmerksomhet, og til og med berømmelse.


* Under visningen er det særs viktig at man virker uinteressert og prøv så langt det er mulig å gi inntrykk av at du kjeder deg. For guds skyld ikke gi utrykk for glede eller begeistring. Jeg har aldri prøvd, men jeg er overbevist om at klapping og heia-rop vil føre til en rask og effektiv utkastelse.

Når visningen er over kommer det noen mennesker ut på Catwalken. Dette er IKKE modeller som har kommet for sent på jobb, det er den/de som har designet klærne. Dem skal man visst klappe for, men prøv å gjør det med så lite innlevelse som mulig.


* Etterpå skal man mingle. Dvs man skal gå rundt å se ut som om man er akkurat der man hører hjemme, mens man føler seg usedvanlig langt hjemmefra.

Som sjekkearena er disse festene et minefelt for begge kjønn:

Er du jente vil du raskt oppdage at en stor andel av guttene ikke heier på ditt lag, men bare på sitt eget. Du er med andre ord nokså uaktuell som noe annet enn en "god venninne". De resterende gutter kan vel i og for seg være potensielle sengepartnere: Men når du har klart å skrape deg vei igjennom brunkrem, merkeklær, solbriller og pannebånd-kan det være at du oppdager at du har tatt med deg hjem en pysete liten reke. Eller for å si det på en annen måte: De fleste selger ofte mer enn de har, i både konkret og overført betydning


Som gutt vil du bli slått av hvor populært anoreksi og spiseproblemer har blitt. Radmagre, beinete jenter florerer. De glir rundt i mengden mens de gnager ettertenksomt på en reddik og nipper til tørr hvitvin (fordi den har lite så karbo). Personlig er ikke det min smak, og jeg hadde ikke en gang vurdert å få så mye som en bitteliten sugejobb fra noe slikt. Mest av alt fordi jeg blir vettskremt av tanken på å putte snoppen min inn i munnen på noen som ser SÅ sulten ut.


Men som sagt: Litt glæm i hverdagen er aldri å forakte, og som sosialstudie snakker vi om en gullgruve. God tur og lykke til.

9 kommentarer:

  1. Hehe - strålende lesning en fredag ettermiddag! Tror nok aldri jeg får bruk for den slags kunnskap, men jeg ser det helt klart levende for meg (bra skrevet!) og fniste høylydt underveis i lesingen. God helg!!

    SvarSlett
  2. Det æ har spist i sommer, ha satt sæ permanent over baken. Hørte av ei veninne at om man fikk pressa fettet ned i anklene, så betale staten fettsuging. Æ trudde det va tyngdekrafta som var våres verste fiende, men den vise sæ å være kjekk å ha :)

    SvarSlett
  3. Jeg er forundret over at en person som virker såpass oppegående som deg kan ha ut av seg noe så kvinnediskriminerende:

    "Som gutt vil du bli slått av hvor populært anoreksi og spiseproblemer har blitt. Radmagre, beinete jenter florerer. De glir rundt i mengden mens de gnager ettertenksomt på en reddik og nipper til tørr hvitvin (fordi den har lite så karbo). Personlig er ikke det min smak, og jeg hadde ikke en gang vurdert å få så mye som en bitteliten sugejobb fra noe slikt. Mest av alt fordi jeg blir vettskremt av tanken på å putte snoppen min inn i munnen på noen som ser SÅ sulten ut."

    Det er ikke sikkert de har så lyst til å suge en middeladrende småbarnsfar i tv2 heller... Og hvorfor tror alle menn at det jenter gjør med utseendet sitt ene og alene er for å virke attraktiv for dere menn. Nei, det ligger nok større og tyngre problemer bak en spiseforstyrrelse. Synd du ikke er voksen nok til å forstå det, du som er far og alt.

    SvarSlett
  4. La meg til å begynne si at innlegget først og fremst er humoristisk ment og på mange måter ironiserer, strekker sannheter og setter på spissen helt klare særttrekk ved fashion-fester. Slik jeg gjerne gjør på min blogg.
    Det betyr imidlertid ikke at jeg ikke tar det svært utbredte problemet med spisevegring i modellbransjen på alvor. Det tror jeg de fleste skjønte. Ei heller har jeg noen illusjoner om at sugejobber deles ut etter forgodtbefinnende, verken blant tv2 ansatte eller andre, småbarnsfedre eller ikke. Jeg merker meg også at du åpenbart ikke har noen motforestillinger mot min beskrivelse av gutter uten selvtillit eller fysisk tilstrekkelighet til å kunne tilfredstille kvinner. Noe som i like stor grad var en overdrivelse og satire.
    Men alt i alt vil jeg beklage om du følte deg støtt eller såret. Jeg håper du tror meg når jeg sier det ikke var min intensjon. Så sant du da ikke arrangerer motemesser. Ha en fin dag!

    SvarSlett
  5. Synes ironien din er så klinkende klar (og hysterisk morsomt) at jeg ikke kan skjønne hvordan noen kan bli støtt eller indignert over dette. Synes for øvrig at svaret ditt over også vitner om stor forståelse og innsikt, både i andres og egen "skjebne" (i den grad talegaven og humoren din kan kalles en skjebne;) Heia Thomas!

    SvarSlett
  6. Dette var jo aldeles fabelaktig morsomt. Jeg er av den oppfatning at vi må jo kunne ha humor på det som også er trist.
    Ellers kan vi vel strengt tatt forberede oss på depresjonen som kommer snikende hele gjengen!

    SvarSlett
  7. Jeg syntes det var hysterisk morsomt også! -liker skrivestilen og humoren din.
    -og, vi må vel bare stikke fingeren i jorda(og ikke i munnen på noen sultne...)og innse at selv om du ironiserer og skriver humoristisk av motebransjens skraptynne mennesker, så er det vel akkurat sånn det er?! Har vi ikke alltid visst det? Modell=tynn og sulten.??
    De få frodige modellene som finnes,er vel ikke akkurat de som blir satt til å gå fremst på podiet, eller tar jeg grusomt feil nå...? (fordi jeg er ei småkvapsete småbarnsmor fra landet, og vet lite om det urbane-fashion-livet...)

    SvarSlett
  8. jeg er veldig glad for at heidi, Ida og Kari finnes...og alle de som deler det synet på livet. ;-)

    SvarSlett