torsdag 28. mai 2009

Tilfellet Jarle Trå


For eventuelt nye lesere referer dette innlegget til den diskusjonen som kom etter innlegget under. Temperaturen har vært høy og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg aldri forventet at dette skulle avstedbringe så mye oppmerksomhet, diskusjon og engasjement.

Jeg synes diskusjonen har vært flott lenge, og at alle sider framførte gode argumenter for og i mot. Men på slutten har det vært få debatanter som har kastet retoriske snøballer og plumpe fornærmelser mot hverandre og med det dør også den saklige debatten. (Usedvanlig mange som er veldig sinte etter kl 01.00 på natten.....uten at jeg skal spekulere i hva det måtte skyldes)

Hva har jeg (eller vi) lært? Jeg har fått en større forståelse for hva som driver ekstremsportutøvere. Jeg er fremdeles helt uforstående til visse av de handlinger de foretar seg , og nøler ikke med å kalle mange (merk: MANGE og ikke ALLE) for egoister og hodeløse lykkejegere på jakt utelukkende etter egen lykke, uten hensyn til hvordan dette påvirker andres lykke og liv. Jarle Trås siste stunt sorterer herunder. Jeg godtar imidlertid at visse mennesker MÅ forfølge denne typen utfordringer, og har absolutt INGEN intensjoner eller ønsker om at de må stoppes. Tvertimot ligger friheten til å velge mitt hjerte nært. Men friheten til å velge å være uenig sorterer herunder.

Dernest har jeg lært at i visse situasjoner er et fargerikt (eller Rølpete, som pressetalsmann Olav Grotheim kalte det) språk til hinder for det du mener. Jeg står for alt jeg har skrevet, men ser at visse formuleringer avsporer debatten framfor å fremheve den. Det beklager jeg. Jeg vil alltid skrive friskt og klart, for blogg er informasjon, meninger så vel som underholdning. Min blogg skal være frisk og frekk, og ikke alltid like seriøs som dette. Olav Grotheim er en klok mann, og selv om vi to er uenig i mye synes jeg han har håndtert jobben sin veldig bra.

Til sist: Jeg håper jeg blir trodd når jeg sier jeg ønsker Jarle Trå alt vel. Jeg leser i Dagbladet i dag at han planlegger flere turer. Jeg leser samtidig at det i klatremiljøet også er ulike meninger om hvor klok han har vært. Mao er dette en diskusjon ekstremsportmiljøet trenger og godtar.
Jeg håper igjen at ekstremsportutøver og deres tilhengere godtar at det finnes andre som får sine adrenalinkick uten å satse livet.

Jeg ser på Jarle Trå som en ressurs. Derfor blir det så utrolig meningsløst om han skal frarøve seg selv, alle rundt ham og samfunnet forøvrig for denne ressursen ved å dø en ensom, nyttesløs og kald død på på toppen av verdens mektigste fjell. Det er, i mine øyne, idioti og det er grenseløs egoisme uavhengig av ideologi.

Takk for dansen så langt. Vi sees igjen!

6 kommentarer:

  1. http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/172658

    Verdt å høre:)

    SvarSlett
  2. Jeg tenker som så at selv om man respekterer mennesket, trenger man ikke respektere menneskets handlinger.

    SvarSlett
  3. Hei Thomas
    Interessant blogginlegg. Er enig i at det i enkelte tilfeller er egoistisk å følge sine drømmer, dersom det som du sier "påvirker andres lykke og liv"
    Men dersom man snur det hele på hodet vil det vel i andre tilfeller være like egoistisk å legge store innskrenkninger på livsutfoldelsen til andre - av hensyn til egen lykke?
    Et problem her er også at de som skal sitte hjemme og bekymre seg i mange tilfeller ikke har noen forutsetning for å vurdere og relatere seg til risikoen det enkelte prosjektet innebærer. Turer som er av en helt annen kategori enn Everest uten O2 kan slik sett framkalle mye av de samme følelsene hos de nærmeste.
    Et sted går det da kanskje en grense?

    SvarSlett
  4. Ja da bør han i hvertfall snu i tide og ikke vent på UDI!Jeg skjønner ikke poenget med å klattre opp et fjell med masse lik rundt seg og søppel ikke minst..for den gjengen der trur jeg har en egen evne til å legge fra seg ting og tang..og når man har vært på toppen må man skynde seg ned igjen..jeg vet at denne mannen ikke klagde PÅ UDI i kveld,men vi må ta et ansvar!Nepal lever av denne gjengen,men samtidig setter man sherpaene og andre liv i fare for sin egen vinningskyld og det er jaggu ikke riktig!

    SvarSlett
  5. Du skriver at selvmord er egoistisk og meningsløst. Jeg er uenig i begge. Selvmord er ofte en reaksjon på et liv som oppleves meningsløst og tungt. Personen som tar selvmord føler ofte at verden ville få det bedre uten ham eller henne. Selvmord er en ekstrem handling i der man er i en så vanskelig mental situasjon at egoisme blir et helt uinteressant aspekt. Og det å knytte denne latterlige fjellklatrerens dumdristighet opp mot mennesker som faktsik har det innmari vondt og vanskelig i livet, og se på disse to som en gruppe, blir helt feil.

    SvarSlett
  6. Det er merkelig at det ikkje blir meir debatt kvar gong store ressursar blir brukt på å ta seg av skadde fyllekøyrarar eller tenk på kva ressursar som blir brukt for å redda heim folk frå helgefylla.Det er akkurat like sjølvforskyldt som det Jarle har gjort.Forskjellen er at fyll kvalifiserer til betegnelsen idioti.(Niks eg er ikkje avholdsmann) Under Ekstremsportveka på Voss skal basehopparane ha ambulansen i beredskap. Høyrer ikkje at nokon kritiserer det. Einaste feilen Jarle har gjort er at han er åleine. Han gøymer seg ikkje i ei stor gruppe. Dermed er det trygt å bruka han for å få gjort unna litt sure oppstøyt.Hadde ekspedisjonen gått knirkefritt hadde heller ingen våga å kritisere han sjøl om risikoen var den samme.

    SvarSlett