En kur for fyllesyke, værsåsnill....

Det er egentlig utrolig. Man har de siste hundre år gjort utrolige fremskritt. Teknologisk, medisinsk og økonomisk. Menneskerasen har evnen til å alltid finne en løsning på ting som vi anser for problematiske. Når vi f.eks for noen tusen år siden blei lei av å rope til hverandre uten å få svar, begynte man å sende brev (eller steintavler, pergamentruller etc), når vi med tiden syntes post gikk for sakte, begynte vi å telegrafere, og når det igjen ble for stusselig fikk vi telefonen. Siden blei det litt vanskelig at telefonen bare sto på et sted hvor vi ikke nødvendigvis kunne høre den alltid, så da fant vi opp en vi kunne ta med oss....og vi har åpenbart ikke stoppa der. Det bare fortsetter. Jeg kunne brukt et utall av andre og enda mer spektakulære eksempler på hvordan vi forholdsvis raskt løser våre problemer. 

Så hvorfor i &&$#"#"#W!""#$%&//!!! har ingen funnet en effektiv kur mot fyllesyke???? Alkoholens ettervirkninger har forvoldt oss plager siden vi begynte å drikke veske som hadde gjæret sammen med sukker, og ENNÅ har ingen kommet opp mot en effektiv kur mot faenskapet. Det er i grunnen ganske så utrolig. Bare TENK hvilke penger som ligger i det for den som finner opp den magiske pillen??!!

Det slår meg nå etter helga at det finnes så mange forskjellige typer av fyllesyke. Kjenner du igjen noen av disse?

DØDEN = Total og absolutt smerte, kombinert med kvalme, rock ´n roll-mage, svimmelhet og tunnelsyn. En klassiker. Selve filmfyllesyken som kjennertegner det klassiske bildet av den fyllesyke. Den type fyllesyk man er når man faktisk har lyst å gjøre som i tegneseriene å legge et klede med isbiter på hodet. 

Klassiske ting man sier når man er truffet av denne type fyllesyke:

- "Jeg skal ALDRI drikke mer" 

- "Hva var det jeg drakk i går som gjorde meg så dårlig?" (og pussig nok stiller man aldri det mer betimelige spørsmålet "..hvor MYE drakk jeg i går som....")

- "Dette kan ikke bare være fyllesyke. Jeg tror jeg må ha fått no matforgiftning eller noe i tilegg" (Hvilket som selvsagt alltid er bare tull. Det er BARE fyllesyke)

ANGSTEN = Man slår opp øynene og blir nærmest umiddelbart truffet av en dyptgripende og gjennomgående angst som følger deg gjennom dagen. Inntreffer en gang etter fylte 25 år. Denne angsten gjør at man skvetter av ting som kommer plutselig på, som f.eks ektefeller og husdyr. Angsten har ikke nødvendigvis rot i noe konkret men bare en generell redsel for hva livet har å tilby som f.eks død, plutselig sykdom, krig, regninger, tidlig sædavgang, bomringer og latexallergi.

Typiske ting man sier når man er rammet av ANGSTEN:

- "Hva var det egentlig jeg sa til hun kjæresten til Martin i går?"

- "Hei! Tok ikke jeg ut 3000,- kroner i minibanken like før vi gikk hjem?"

- "Jeg synes jeg kjenner en kul like under huden her. Den har jeg ikke kjent før..."

LURINGEN: Du våkner frisk som en fisk og tenker: Dette har jeg sannelig ikke fortjent etter alt det jeg drakk i går. Du står opp og tenker at vårherre har et godt blikk til deg i dag. Du spiser en stor og god frokost, og planlegger alt du skal gjøre denne dagen. 

15 minutter etterpå ligger du på sofaen med dundrende hodepine,  lyset skrudd av og venter på at det snart skal bli mandag.

Det er et annet fenomen som rammer dagen derpå. Og her trenger jeg hjelp, for jeg har en teori om at dette i første rekke gjelder oss menn, er at....hvordan skal jeg si dette....vel...at libidoen er på topp. Som en venn av meg sa: "Det er to ting jeg har lyst på dagen derpå....og det andre er hamburger". Og det er vel nettopp poenget: Man har lyst på ALT som er godt. Enten det skal puttes i munnen eller andre steder. Hvorfor skjer dette? Er det noen som har noen gode teorier. For man kan være så dårlig og sjaber som bare det....men en runde i sengehalmen er man likevel absolutt klar for. En annen venn hadde en teori om at når menn, fortrinnsvis, er skikkelige fyllesyke, så tror vi som menn flest når de er syke,  at vi skal dø. Og når man skal dø tenker man at man må rekke og forplante seg før man går bort. Rett og slett er det instinktene som tar over og leder oss ut i kjødets lyst. Ikke vet jeg. Har en mistanke om at teorien ikke holder vann rent vitenskapelig. Jeg mottar gladelig andre tanker om fenomenet.

Uansett har jeg nå med alderen lagt merke til noe annet som også har en tendens til å skje de ganger natten har blitt for lang og for festlig. Sist søndag satt jeg å så på en reprise av en skikkelig dårlig romantisk komedie. Når finalen kom og de to fikk hverandre hørte jeg et høyt hulk. Jeg så meg forundret omkring all den tid jeg trodde jeg var alene. Det var jeg også. Hulket var mitt eget, og de salte tårer på mitt kinn like så....hva skjedde? Jeg er jo en av gutta??? Og tøffe gutter gråter ikke. Så sant de da ikke har drukket umåtelige mengder dagen før. Det skal aldri skje igjen. Jeg skal aldri drikke mer...ihvertfall ikke før til helga.