fredag 12. februar 2010

Ting man er glad man gjorde, men aldri gjør igjen...

Bilde er tatt FØR kampen.....

Julen i år tilbragte jeg på reise alene rundt i Thailand. En ny opplevelse begge deler, og utelukkende en god erfaring. Kanskje var det varmen, nye venner, det iskalde ølet eller bare følelsen av frihet som gjorde det, men i et tilfelle av forbigående sinnsykdom bestemte jeg meg for å å entre Thaibokseringen foran et stort og ganske så beruset publikum.

La meg si med en gang: Jeg har næremest aldri slåss. Først og fremst fordi ejg ikke er noen stor fan av å bli slått på. Det gjør vondt, og det er sjeldent man får betalt for det. Jeg slåss en gang i russetiden med en kar som ikke likte trynet mitt. (Som forøvrig er den vanligste grunnen til å ville slåss, har jeg skjønt. Men i bunn og grunn en nokså urettferdig. Trynet mitt er tross alt en av de få ting jeg ikke får gjort så mye med, og man føler seg forholdsvis uskyldig i hvordan det er satt sammen. På den annen side; Når jeg ser bilde av meg selv fra tiden 1987-88 SER jeg jo at det trynet kunne virke provoserende på noen. Så på en måte er han vel tilgitt)

Kampen endte forholdsvis fort, og jeg gikk seirende ut av den. Ikke fordi jeg var god til å slåss, men fordi kameraten hadde gjort en grundig jobb med alkoholinntaket, at knock outen kom på en måte av seg selv uten at min innsats var påkrevd. Mer eller mindre walk-over med andre ord.

Det var under en hyggelig middag at jeg og en av mine nyervervede venner, Jørgen, fikk det for oss at vi skulle bokse mot hverandre. Begge så vi for oss en liten boksering og kun de øvrige i selskapet som tilskuere. Ikke på noe tidspunkt foresvevet det oss et øyeblikk at det kunne finnes andre som ville ha interesse av å se oss. Vi tok feil. Her er mine notater fra kampen.

Før kampstart:
Ved ankomst arenaen kan vi konstatere at lokalet er fullt. Det er som klippet ut av en vietnamfilm og jeg får umiddelbart følelsen av at om jeg ikke vinner vil jeg bli tatt med utenfor å skutt etterpå. Det er antageligvis ikke sant, men følelsen er likevel litt ekkel. Jørgen, som fram til da har vært svært kjepphøy, blir ved synet av folkemengden veldig veldig stille. Vi blir påkledd hver vår silkeshorts som jeg synes jeg ser ganske så raff ut i. Men etter reaksjonene fra mine venner å dømme, er det nokså åpenbart at det er jeg alene om å synes. Jørgen tar en øl for å roe nervene.

Vi blir ropt opp i ringen, og påkledd beskyttelse. Jeg tar på meg leggbeskytterne opp ned og ser en liten stund ut som en fisker med røde vadere som er altfor små. Vi får beskjed om at det blir 3 runder på 1 minutt hver. Det virker overkommelig. Jørgen tar en øl til for å roe nervene, og jeg tenker at vi neppe hadde vært de mest populære medlemmer av den norske olympiske troppen om dette var måten vi varmet opp på.

Dommeren kommer bort for å forklare reglene. Jeg gjengir uten forkortelse: Ikke bit. Ikke bruk albuer. Gå bort i eget hjørne om noen besvimer. Thats it. Det skal de ha Thaibokserne: De roter ikke sporten til med unødvendig snakk. Jeg tar en øl for å roe nervene.



Runde 1:
Klokka slår og jeg møter Jørgen med dødsforakt. Vi har blitt enige om ikke å sparke, og heller ikke slå hardt.

Etter ca 3 sekunder:
Oppdager jeg at Jørgen har glemt siste delen av avtalen, og og jeg oppdager at hanskene hans lukter like surt som mine.


Etter 20 sekunder:
Oppdager at det er en grunn til at Nordthug aldri har vurdert Indisk mat og øl som oppvarming.

Etter 25 sekunder:
Hvor helvetes langt kan et minutt egentlig være?????

Etter 40 sekunder:
Har fått full valuta for det indiske måltide vi spiste før vi kom hit. Har smakt på det minst 8 ganger i løpet av de siste 30 sekunder.


50 sekunder:
Nå er det like før noen får SE hva jeg har spist og!

1 minutt:
Aldri har lyden av ei bjelle vært mer kjærkommen!


Resten av kampen kan oppsummeres kort slik.

* Stol ikke på venner som sier de ikke skal slå hardt, for ingen klarer å pusle til noen med boksehansker på.

* Ikke velg deg en svensk servitør som trener. Det eneste jeg fikk som råd var å "slå rett fram". Det var omtrent det eneste jeg visste fra før.
* 1 minutt er kort når man har sex. Fryyyyktelig langt når man er kvalm, svett og blir slått på. (En beskrivelse som faktisk kan minne litt om sex enkelte ganger)
* Men viktigst av alt: Noen gode ideer bør forbli bare det.






Kampen endte uavgjort forøvrig. Vi gikk ut av ringen med æren i behold. Så gikk Jørgen hjem.






God helg og takk for seg.....






6 kommentarer:

  1. Haha.. ja noen ideer bør helt klart bare være en ide..

    SvarSlett
  2. Det kjipe er at man sjeldent kan vite det før etterpå ;-)

    SvarSlett
  3. Hahahaha, skal ta det med meg!

    SvarSlett
  4. Herlig! Noen erfaringer bør deles med andre..som denne :-) Thank you!!!

    SvarSlett
  5. steike ta, kor e flira!:)

    SvarSlett