Det er et faktum jeg daglig prøver å fortrenge. Men det lar seg ikke benekte at jeg nærmer med 40 faretruende. Og man kan si i det uendelige at "Alder er bare et tall", "Man er ikke eldre enn man føler seg" og "Ung i sjelen, ung i sinnet", så knaker tallet 40 likefullt i bakhue. Og selv om jeg for alltid vil føle meg rundt ca 26 i hodet, innser jeg at det er nødvendigvis ikke det andre ser når de ser på meg.
Personlig overkompenserer jeg med å leve i en konstant midtlivskrise.
Jeg tatoverer meg.
(Og ikke gi meg den leksa om at det blir så stygt når man blir gammel. Denne kroppen blir uansett ikke noe penere med tia. Når jeg sitter på gamlehjem med bleie og spisesmekke, er det ingen som kommer til å si "Du verden den mannen hadde vært kjekk, om han bare ikke hadde hatt den tatoveringa")
Jeg lever et tidvis utsvevende uteliv. (Utsevende i dette tilfelle er å henge i baren å prøve å se cool ut så lenge som mulig, helt til jeg innser at jeg antagelig må gjøre en innsats for å komme i kontakt med folk. Da er det som oftest for sent, og jeg tar taxi hjem og setter over en grandiosa som jeg sovner i fra)
Jeg kler meg altfor ungt. (Det var en spretten lita ei på en klesbutikk som klarte å si til meg at jeg burde prøve en bukse fordi "....det var favorittbuksa til faren hennes...." Jeg spår henne en kort karriere som klesselger.)
...enn så lenge har jeg klart å styre unna sportsbil og/eller motorsykkel. Men det er utelukkende fordi økonomien min ikke tillater det.
Dette til tross. Jeg kommer ikke forbi at det er tydelige tegn på alderdom på vei. Dette er tegnene du bør være obs på:
* Hver gang du resier deg opp utstøter du lyden "åhhh..." mens du tar deg lett til ryggen...
* Du føler deg naken uten tøfler....
* Du føler at slagordet "Musikk fra de siste 4 tiår" er en knakende god idè....
* Du trodde lenge at Donkeyboy var et Playstation-spill
* Du leser tekstmeldinger på telefonen på en armlengdes avstand....
* Du får en økende interesse for avføring; form, farge og hvor ofte. Du finner det helt naturlig å spørre andre om hvordan deres mage fungerer.
* Å gå på fylla 2 dager på rad føles stadig oftere mer som et offer, enn en glede....
Enn så lenge har jeg imidlertid klart å styre unna lysten på kamferdrops. Det er da alltids noe....
I mangel på et mer illustrerende bilde, måtte jeg velge et med klær på.
Det sies at det mest brukte søkeord på nett er ordet "Porno" (Min usedvanlig morsomme stand up kollega Andrè Jerman hevder at det nest mest brukte er "prono", og det tror jeg sannelig han kan ha rett i. Det er ikke lett å stave riktig når man er kåt)
Mange har meninger om prono, eller porno om man vil, og jeg skal ikke kaste meg inni en debatt om utnyttelse av kvinnekropp og sexfiksering osv. Jeg bare konstaterer at porno er blitt mer vanlig, og kanskje også mer aktivt brukt både blant kvinner som menn.
Med internett har imidlertid pornoen endret seg. Da jeg ble kjønnsmoden, og dermed begynte å fatte en interesse for porno, var det VHS filmene som rådet. De var som oftest smuglet inn fra en kjøtttur i Sverige, eller hadde på ulike vis krøpet over grensa uten at norske myndigheter hadde fått ferten i at det var kjønnsorganer i aktivitet innvolvert i pakkene som kom.
Filmene var svært ofte preget av å være velbrukte, gjerne med en flimrete linje nederst på skjermen som gjerne oppsto på filmer som var blitt sett noen ganger. Mistenkelig var det også at denne flimringen avtok mot slutten av filmen (som gjerne varte 1, 5 timer), høyst sannsynligvis fordi de som så på ikke var påtrengende opptatt av å få meg seg slutten og mest sannsynlig hadde nådd et høydepunkt sånn cirka midtveis.
Den største forskjellen på porno da og nå er at i dag slipper du noen handling i filmene du ser på nett. På internett går man rett på action tilpasset dine ønsker og behov. På de gamle pornofilmene derimot, prøvde de seg på å lage en slags handling som til en viss grad skulle rettferdigjøre at de innvolverte fikk seg no.
Det var alltid en pine å se aktørene prøve å spille skuespill. Alle hadde de et følelsesregister på linje med en krølltang. Det var åpenbart for alle at det ikke var størrelsen på skuespillertalentet som hadde gitt dem rollen.
Det skal imidlertid være sagt at det som var av handling i disse filmene sjeldent varte plagsomt lenge. Skulle man være ukonsentrert i noen minutter (slik man gjerne er når man ser på porno) var det fort gjort å gå glipp av handlingen:
1. Pizzabud ringer på døren til to jenter som av uforståelige årsaker skal spise pizza kun iført undetøy og høyhælte sko.
2. Jentene har ikke råd til å betale. (Noe man strengt tatt bør vite før man bestiller pizzaen)
3. Jentene lurer på om de kan få betale med noe annet.
4. Pizzabudet blir kjempeoverrasket. (En reaksjon som skuespillermessig lå milevidt utenfor det talentet aktøren hadde) Men finner forbausende fort ut at han godt kan få noe annet i betaling.
5. De har sex.
Sånn i ettertid undres jeg over om ikke Peppes Pizza ufrivillig har fått rekrutert unge menn som pizzabud på noe feilaktig grunnlag....
Det er et evig argument mot porno at unge mennesker får et forvrengt bilde av seksuell samkvem mellom mennesker, om de bruker porno som lærebok. Det kan godt være mange gode grunner for ikke å se for mye porno, men jeg synes ikke dette er en av dem. For hadde dette vært sant hadde virkelighete sett anderledes ut:
* Barnefødsler hadde gått ned. Av den enkle grunn at norske unge menn ikke hadde plassert sine gylne dråper der de er ment å være, men utover mager, ansikter, rumper og pupper.
* Jeg har svært sjeldent gått til sengs med jenter som har beholdt de høyhælede sko på. Det er mulig jeg har gått glipp av noe her, men jeg kan med hånda på hjerte si at det i hvertfall ikke har vært noe voldsomt savn. (Sånn rent nøkternt vurdert synes jeg det virker utrolig klønete å få det til. Er det virkelig noen som først tar av sko, så bukser, strømper og undertøy. For så å ta på seg skoene igjen?)
* Hadde porno fungert som lærebok hadde det vært adskillig mer sex på arbeidsplassene rundt om. Og salget av hornbriller og trange sekretær-skjørt hadde vært lang mer blomstrende enn det er.
* Menn hadde i langt større grad brukt tafsing, og "hånda rett ned i trusa"-taktikk når de skulle ha seg noe. Og kvinner hadde vært langt mer mottagelig og positivt innstilt ovenfor denne sjarmerende måten til tilnærming. (Jeg er klar over at finnes en del menn som tyr til denne taktikken. Spesielt i beduggede kveldstimer. Men så langt jeg har kunne observere så langt er det sjeldent det har fungert slik de har ønsket det)
* Rekruteringen til håndverkeryrker hadde vært langt større, og kvinner hadde i større grad brukt litt pussige setninger som "La meg se på den store pumpetangen din" og "Jeg lurer på om du kan stake opp noen hull".
Og det finnes sikkert mer.
Vel. Nyt dagen. Jeg blir sittende her å vente til truslene fra kvinnegruppa Ottar ruller in....
Julen i år tilbragte jeg på reise alene rundt i Thailand. En ny opplevelse begge deler, og utelukkende en god erfaring. Kanskje var det varmen, nye venner, det iskalde ølet eller bare følelsen av frihet som gjorde det, men i et tilfelle av forbigående sinnsykdom bestemte jeg meg for å å entre Thaibokseringen foran et stort og ganske så beruset publikum.
La meg si med en gang: Jeg har næremest aldri slåss. Først og fremst fordi ejg ikke er noen stor fan av å bli slått på. Det gjør vondt, og det er sjeldent man får betalt for det. Jeg slåss en gang i russetiden med en kar som ikke likte trynet mitt. (Som forøvrig er den vanligste grunnen til å ville slåss, har jeg skjønt. Men i bunn og grunn en nokså urettferdig. Trynet mitt er tross alt en av de få ting jeg ikke får gjort så mye med, og man føler seg forholdsvis uskyldig i hvordan det er satt sammen. På den annen side; Når jeg ser bilde av meg selv fra tiden 1987-88 SER jeg jo at det trynet kunne virke provoserende på noen. Så på en måte er han vel tilgitt)
Kampen endte forholdsvis fort, og jeg gikk seirende ut av den. Ikke fordi jeg var god til å slåss, men fordi kameraten hadde gjort en grundig jobb med alkoholinntaket, at knock outen kom på en måte av seg selv uten at min innsats var påkrevd. Mer eller mindre walk-over med andre ord.
Det var under en hyggelig middag at jeg og en av mine nyervervede venner, Jørgen, fikk det for oss at vi skulle bokse mot hverandre. Begge så vi for oss en liten boksering og kun de øvrige i selskapet som tilskuere. Ikke på noe tidspunkt foresvevet det oss et øyeblikk at det kunne finnes andre som ville ha interesse av å se oss. Vi tok feil. Her er mine notater fra kampen.
Før kampstart:
Ved ankomst arenaen kan vi konstatere at lokalet er fullt. Det er som klippet ut av en vietnamfilm og jeg får umiddelbart følelsen av at om jeg ikke vinner vil jeg bli tatt med utenfor å skutt etterpå. Det er antageligvis ikke sant, men følelsen er likevel litt ekkel. Jørgen, som fram til da har vært svært kjepphøy, blir ved synet av folkemengden veldig veldig stille. Vi blir påkledd hver vår silkeshorts som jeg synes jeg ser ganske så raff ut i. Men etter reaksjonene fra mine venner å dømme, er det nokså åpenbart at det er jeg alene om å synes. Jørgen tar en øl for å roe nervene.
Vi blir ropt opp i ringen, og påkledd beskyttelse. Jeg tar på meg leggbeskytterne opp ned og ser en liten stund ut som en fisker med røde vadere som er altfor små. Vi får beskjed om at det blir 3 runder på 1 minutt hver. Det virker overkommelig. Jørgen tar en øl til for å roe nervene, og jeg tenker at vi neppe hadde vært de mest populære medlemmer av den norske olympiske troppen om dette var måten vi varmet opp på.
Dommeren kommer bort for å forklare reglene. Jeg gjengir uten forkortelse: Ikke bit. Ikke bruk albuer. Gå bort i eget hjørne om noen besvimer. Thats it. Det skal de ha Thaibokserne: De roter ikke sporten til med unødvendig snakk. Jeg tar en øl for å roe nervene.
Runde 1:
Klokka slår og jeg møter Jørgen med dødsforakt. Vi har blitt enige om ikke å sparke, og heller ikke slå hardt.
Etter ca 3 sekunder:
Oppdager jeg at Jørgen har glemt siste delen av avtalen, og og jeg oppdager at hanskene hans lukter like surt som mine.
Etter 20 sekunder:
Oppdager at det er en grunn til at Nordthug aldri har vurdert Indisk mat og øl som oppvarming.
Etter 25 sekunder:
Hvor helvetes langt kan et minutt egentlig være?????
Etter 40 sekunder:
Har fått full valuta for det indiske måltide vi spiste før vi kom hit. Har smakt på det minst 8 ganger i løpet av de siste 30 sekunder.
50 sekunder:
Nå er det like før noen får SE hva jeg har spist og!
1 minutt:
Aldri har lyden av ei bjelle vært mer kjærkommen!
Resten av kampen kan oppsummeres kort slik.
* Stol ikke på venner som sier de ikke skal slå hardt, for ingen klarer å pusle til noen med boksehansker på.
* Ikke velg deg en svensk servitør som trener. Det eneste jeg fikk som råd var å "slå rett fram". Det var omtrent det eneste jeg visste fra før.
* 1 minutt er kort når man har sex. Fryyyyktelig langt når man er kvalm, svett og blir slått på. (En beskrivelse som faktisk kan minne litt om sex enkelte ganger)
* Men viktigst av alt: Noen gode ideer bør forbli bare det.
Kampen endte uavgjort forøvrig. Vi gikk ut av ringen med æren i behold. Så gikk Jørgen hjem.
Dere får unnskylde den noe pretensiøse overskriften. Men om man havner i ei skikkelig klemme trenger man absolutt ikke å ha frekventert på skjermen i de aller største produksjonene for å bli kalt Tv-kjendis. Det holder i grunnen med en statistroll ei Hotell Cæsar om bare skandalen er stor nok. Og kan VG, så kan jeg. Men til saken.
Jeg har tatt farvel med min billige og gamle Jeep Cherokee. Historien er dramatisk.
Sist fredag tok jeg med min sønn for å kjøre til Sarpsborg hvor jeg skulle rapportere direkte fra feiringen av Korslag-finalist Åge Steen. På formiddagen hev vi oss i bilen og satte kursen for Østfold. I Moss måtte jeg stoppe for å fylle diesel, og kunne nok ane at det luktet litt merkelig i det jeg gikk ut av bilden. Men etter en rask, og noe overfladisk sjekk, konkluderte jeg med at lukten med all sannsynlighet kom fra andre biler enn min egen. Så klokketro hadde jeg nemlig på denne Cherokee´en som tross alt ikke var mer enn 12 år eldre enn de fleste andre bilder til stede.
I lutter harmoni fortsatte vi turen ned mot Sarpsborg. Vi ble visstnok noe plaget av at enkelte andre sjåfører etterhvert både tutet og blinket på oss i det de passerte i venstre fil, men i og med at det ikke var tegn til at vi bedrev noe ulovlig antok jeg at tutingen og blinkingen skyldtes andre ting. Etterhvert ble denne utilbørlige oppførselen fra andre bilister imidlertid så åpenbart påtrengende nettopp rundt min bil at jeg ante noe var galt. Jeg kaster et blikk i sidespeilet og kan med stor forskrekkelse konstatere at jeg har en tykk røyksøyle etter bilen. Faktisk så har vi mer eller mindre tåkelagt hele E6 fra Moss til Sarpsborg.
Men i og med at bilen oppfører seg normalt antar jeg dette er forholdsvis udramatisk, og svinger av til første bensinstasjon. Virkelig uråd aner jeg ikke før både ansatte og kunder på Shell ved avkjørselen til Greåker tilsynelatende er svært uvillige til å ta imot oss som gjester. Tvertimot. Med fektende armer og høye rop møter de oss. Og jeg trenger ikke høre dem (for man hører i det hele tatt lite annet enn Jepp Cherokee i en Jeep Cherokee) for å konstatere at det verken er Halleluja-rop eller "Hjertelig velkommen!" de prøver å formidle.
Jeg bråstopper bilen og kommer meg ut. Vel utenfor kan jeg selv se at hele understellet på bilen er i full fyr. Langs hele lengden av bilen slikker flammetunger ut fra under bilen. Jeg redder umiddelbart ut det mest dyrebare i bilen, i dette tilfellet min sønn. Han forholder seg bemerkelsesverdig rolig til han å være, og det eneste jeg egentlig kan huske han si er: "Jeg sier ikke dette for å såre deg pappa, men dette kan umulig være særlig bra". (Min sønn (8 år) har arvet språket sitt fra en 80-åring. Og når han skal framføre budskap han tror jeg vil takle dårlig begynner det alltid med: "Jeg sier ikke dette for å såre deg, pappa, men....") Og det hadde han til en viss grad helt rett i, selvsagt.
Den altfor unge karen bak disken på Shell viste seg for en gang skyld å være av den oppvakte sorten. Han rakte meg et brannslukkningsapparat før jeg rakk å spørre. På vei tilbake for å gjøre min brannmannsplikt kommer jeg imidlertid til å tenke på om jeg virkelig vil at brannen skulle dø ut. Som sagt; bilen er gammel. Og et mer utbrent bilvrak ville gi meg forsikringspenger nok til å kjøpe en ny. På den annen side: Slik situasjonen var, og med vitner til stede, tok det seg dårlig ut å bare lunte bort for å slukke. Ikke kunne jeg heller bare tenne meg en røyk å bare late som om jeg trengte fyr for å få tiden til å gå. (For fyr hadde jeg jo i rikt mon borte i bilen, bokstavelig talt). Så jeg gjorde det jeg burde og kjente et snev av stolthet over at jeg på første forsøk fikk et brannsluknings apparat til å fungere.
I ettertid ser jeg to mer fargerike sider ved hendelsen:
1. Det må ha sett utrolig rart ut å se meg og bilen kjøre rolig og behersket inn på en bensinstasjon med flammer veltende ut under. Som om jeg ikke anså det for risikofyllt i det hele tatt å plassere enn brennende bil like ved 3000 liter bensin. Jeg må ha sett ut som en selvmordsbomber på lavbudsjett. Ikke kunne han fly jumbojet og ikke hadde han tilgang til tvillingtårn, så da fikk han nøye seg med en råtten amerikaner og en bensinstasjon, liksom. Terrorister fra "First Price" er ikke spesielt skremmende.
2. Er det bare et jeg som synes det er en smule fornærmende at de tilstedeværende reagerte så hysterisk på at jeg ankom? Er det ikke et paradoks at det er slik de reagerer nettopp i Østfold? Fylket der man skulle tro at de satte virkelig pris på litt ekstra livaktig flammelakkering og lys under bilen? Jeg trodde det var tegnet på ekte manndom der nede....men men...de om det.
Nå sitter jeg å venter på telefon fra forsikringsselskapet. Spørsmålet er ikke om hva som har brent. Men om det har brent nok! I mens surfer jeg på Finn etter fete biler i 40 - 50 tusen kroners klassen.
Det kommer som en overraskelse på flere at jeg har en fortid som sanger i diverse dunkle band. Og godt er det. Men jeg skal innrømme at det har vært moro med gjenhør av en fantastisk morsom tid da jeg skulle bli rockestjerne. Mange år før Idol og Norske Talenter osv osv. Den gang man måtte gjøre jobben selv. Her er et YouTube klipp hvor Leikvoll og bandet Dyrt og Rævva gjør sin versjon av en kjent slager. Kuriost mer enn vakkert, vil mange si. Personlig kjenner jeg har lyst å stemme gitaren igjen, spenne på meg naglebeltene, fylle Clynol inn i krøllene og innta scenen...
Det har vært ei heftig uke. Jeg har deltatt i TvNorge serien 4 stjerners middag, og det har vært usedvanlig gøy! At så mange er opptatt av dette ante jeg ikke. Og mine ukentlige handleturer på butikken får adskillig mer oppmerksomhet enn jeg er vant med. De til vanlig så beskjedne nordmenn, kommer nå å studerer åpenlyst det jeg har i handlevogna. Faktisk er presset blitt så stort at jeg ikke lenger føler at frosenpizza og melk holder, så i går tok jeg meg selv i å vurdere å hive oppi et grisedyrt miniatyrglass med trøfler bare for å brife. Og jeg som aldri har smakt trøfler en gang! Nuvel...nok om det. I et forsøk på å få kallenavn som Mat-Thomas, Kjøkken-Leikvoll eller, enda bedre, Gourmet-Leikis bidrar jeg herunder med en artikkel jeg i utgangspunktet skrev for TV2.no. Men den er, i all beskjedenhet selvsagt, drit morsom (bokstavelig talt, og). Noen påstår det er guttehumor, men jeg mener all humor som er morsom er kjønnsnøytral. Ta deg tid til denne. Enjoy!
Vær varsom med maten i utlandet.
I den brasilianske byen Natal foregår det i juni/juli hvert år en matkonkurranse med fokus på curry. Nedenfor finner vi et reisebrev fra den amerikanske turisten Frank, som ved en tilfeldighet fikk jobben som dommer ved fjorårets arrangement. Ta deg tid til å lese om Franks matopplevelse.
Frank var som nevnt kun en vanlig turist som besøkte matfestivalen. Han var med andre ord totalt uten erfaring til å bedømme mat generelt, og langt mindre forberedt på hva man putter i sine curryretter i Brasil. Det bærer notatene hans preg av. Men fordi han tilfeldigvis sto ved siden av sekretariatet (for å spørre om veien til ølteltet) ble han spurt om å steppe inn for en dommer som hadde meldt forfall. Frank takket ja fordi han ble forsikret om at maten ikke ville være for sterk, og med løfte om gratis øl.
Her følger dommerkortene fra konkurransen. Frank er dommer nr. 3.
CURRY 1 - SEELAN'S MANIAC MONSTER TOMATO CURRY
Dommer 1 – Litt mye tomat. Festlig sting i ettersmaken.
Dommer 2 – Avdempet, fin tomatsmak. Mild.
Dommer 3 (Frank) – Voi satan! Hva i helvete er dette?! Denne kan man bruke som malingsfjerner. Bøtta to øl for å slukke flammene. Håper dette var den verste. Disse menneskene er gale.
CURRY 2 - PHOENIX BBQ CHICKEN CURRY
Dommer 1 – Lett røkt, med smak av kylling. Mild chilismak.
Dommer 2 – Spennende grillsmak, men trenger mer paprika for å bli tatt på alvor.
Dommer 3 – Hold denne unna barn og gravide! Er ikke sikker på hvordan denne skal oppleves, foruten som ren smerte. Måtte avvise to mennesker som ville gi meg førstehjelp. De sprang gudskjelov til med mer øl da de så ansiktsuttrykket mitt.
CURRY 3 - SHAMILA'S FAMOUS "BURN DOWN THE GARAGE" CURRY
Dommer 1 – Glimrende grillcurry. Deilig sting.
Dommer 2 – Litt for salt. Balansert bruk av chili.
Dommer 3 – Ring nødtelefonen! Nesa føles som om jeg har sniffa Plumbo. Heldigvis begynner de å skjønne greia her nå, og klarte å få inn mer øl før jeg selvantente. Jenta i baren dunka meg i ryggen, så ryggraden min er nå plassert fremst i brystet. Begynner å merke at det har blitt noen pils.
CURRY 4 - BABOO'S BLACK MAGIC BEAN CURRY
Dommer 1 – Bønnecurry nesten totalt uten smak. Skuffende.
Dommer 2 – Hint av litt lime i denne bønneretten. Kan brukes som sidetallerken til kjøtt- og fiskeretter. For lite curry.
Dommer 3 – Følte noe beveget seg over tunga, men var ute av stand til å smake hva det kunne være. Kan smaksløker brenne opp? Shareen, jenta i baren, står bak meg og fyller opp glasset mitt fortløpende nå. Til å være over 200 kg ser hun litt hot ut. Blir man kåt av chili?
CURRY 5 - LALL'S LEGAL LIP REMOVER
Dommer 1 – Kjøttfull, sterk curry. Fersk cayenne gir bra spark og friskhet. Imponerende.
Dommer 2 – Middels oksecurry. Kunne brukt enda mer tomat. Men god bruk av sterk chili.
Dommer 3 – Det ringer i ørene, svetten velter ut av panna mi, og jeg har problemer med å fokusere blikket. Slapp en fis, og fire av dem bak meg trengte legehjelp. Deltageren ble litt fornerma da jeg sa jeg trodde retten hennes hadde påført meg hjerneskade. Shareen reddet meg ved å hele øl rett på tunga mi uten å gå den tungvinte veien via glasset. Lurer på om jeg har lepper ennå. Provoserer meg at de andre dommerne ber meg slutte og skrike. Drit og dra!
CURRY 6 - VERISHNEE'S VEGETARIAN VARIETY
Dommer 1 – Tynn, men spennende vegetarcurry. Fin balanse mellom krydder og paprika.
Dommer 2 – Beste så langt. Aggressiv bruk av chili, løk og hvitløk. Superb.
Dommer 3 – Tarmen er som et eneste langt rør med blåaktige gassflammer. Fiser jeg nå, driter jeg på meg. Jeg er bekymret for at det i så fall kommer til å etse seg igjennom stolsetet. Ingen bak meg nå, bortsett fra Shareen. Kjenner behov for å tørke meg i rævva med en softis.
CURRY 7 - SELINA'S "MOTHER-IN-LAW'S-TONGUE" CURRY
Dommer 1 – Middels curry som åpenbart er laget på litt for mange ingredienser fra boks.
Dommer 2 – Oi! Føles som om kokken hev inn en boks med hermetiserte chili helt på slutten. Bokssmak. (Er bekymret for Dommer 3. Han virker opprørt og banner ustanselig)
Dommer 3 – Putt en håndgranat i kjeften min, dra ut splinten og jeg kommer ikke til å kjenne en dritt. Har mista synet på ett øye. Har mista følelsen i munnen, så jeg har ikke lagt merke til at mye av curryen har sklidd ut igjen og ned på skjorta. Buksa er fylt med lava, så den matcher skjorta. Prøver å se det positive i at legene neppe kommer til å lete lenge etter dødsårsaken. Har bestemt meg for å slutte å puste – det gjør for vondt. Hakke no å si uansett. Trenger jeg luft kan jeg bare dra det inn gjennom det 10 cm brede hullet jeg har fått midt på magen.
CURRY 8 - NAIDOO'S TOENAIL CURLING CURRY
Dommer 1 – En perfekt avslutning. Perfekt balansert curry. Ikke for utpreget, men sterk nok til å gjøre seg bemerket.
Dommer 2 – Denne er god. Balansert og fin. Verken mild eller sterk. Fikk ikke smakt mye da det meste forsvant da dommer 3 feis, besvimte og dro det meste av retten over seg i fallet. Ser ikke ut til å klare seg. Hvordan ville han reagert på virkelig sterk curry, tro?
