På fest med Jenny Skavlan

I natt var jeg på en heidundrende fest med Jenny Skavlan. Men før noen får noen mistanker må jeg bare si at kjæresten hennes, Finger´n var der og, Og kompisen hans, Dansken. Og Jan Thomas. Dessuten var norsklæreren min fra ungdomsskolen der. Hun serverte cupcakes, og begynte å gråte da Dansken påsto de ikke smakte noe. Men så ble hun mer opptatt av å ødelegge Knausgaards bøker i en makuleringsmaskin hun av ukjente årsaker plutselig fikk tak i. Så kom ekskona til en kompis innom, men da dro jeg og Finger`n ut på togtur for å finne kebab.

Jeg kjenner verken, Jenny, Dansken, Finger´n eller Jan Thomas. Jeg drømte. Men det hadde vært en usedvanlig fet fest. Det er imidlertid merkelig hvordan man godtar det meste som normalt når man drømmer. I drømme stiller jeg ingen spørsmål ved hvordan jeg eventuelt har havna på fest med Jenny, eller hva i helvete norsklæreren min har der å gjøre. Jeg synes det er hverdagskost at jeg spiller kurong med Jan Thomas, og lurer ikke på hvordan det kan ha seg at toget til Fredrikstad stopper like utfor trappa til en fasjonabel Frogner-villa.

Jeg har hørt at drømmer betyr noe. At de sier noe om deg som menneske, dine redsler, ønsker lyster og så videre. Jeg tør ikke en gang begynne å analysere hva denne drømmen sier om meg. Jeg satser på at drømmen er et utspring av en litt for aktiv fantasi, kombinert med det faktum at jeg så det utmerkede programmet "Dansken og Finger`n" i går før jeg la meg. Eller så har det noe med hva man spiser før man legger seg. Biff for eksempel, skal gi våte drømmer. Bønner mareritt (og anseelige mengder gass, selvsagt)

Jeg husker sjeldent drømmer, og ihvertfall ikke i årevis etterpå. Men en drøm husker jeg fremdeles. I min studietid i Kristiansand, for ca 20 år siden våknet jeg en morgen og kunne med redsel fastslå at jeg hadde drømt å se en apekatt ta en elefant bakfra. I utgangspunktet et heller forstyrrende syn. At apekatten hadde en rød Postman Pat-lue på gjorde det ikke bedre. Fremdeles plager synet meg. Men mest av alt tanken på hva denne drømmen sier om mitt forkvaklede sinn. Jeg er overbevist om at jeg ikke vil ha svaret. Jeg holder i stedet min entusiasme for elefanter, aper og barne-tv figurer på behørig avstand, og velger ikke Dyreparken i Kristiansand som mitt reisemål nummer 1.

Sweet dreams og takk for seg.