onsdag 30. mars 2011

Løgner!


Av alle de løgner vi serverer våre barn i et velmenende forsøk på å forklare noe uforklarlig, er ideen om Tannfeen kanskje en av de merkeligste. Vi prøver å selge en tanke om at det finnes en eller annen søt tjukkas som i nattens mulm og mørke kommer inn på rommene deres og bytter melketenner mot ren cash, som av uforståelige grunner MÅ ligge i et glass med vann.

Tannfe-entusiast


Hva er det egentlig vi lærer våre barn? Først av alt forteller vi våre barn at det finnes et enormt svartebørsmarked for løse tenner. Og at dette markedet åpenbart er så lyssky at alle transaksjoner må foregå på nattestid. Tannfeen er, om man skal følge resonnementet, slettes ingen liten lubben søtnos, men mer sannsynligvis en bola råtass som parkerer den styla SUVen sin nede i gata før han sniker seg inn og bytter stashet mot cash.

Min Elias er 9 år og har for lengst sluttet å tro på Tannfeen, om han noengang har kjøpt denne vannvittige ideen. Men siden han fremdeles feller en og annen melketann ser han helt klare økonomiske fordeler i å opprettholde illusjonen om at han er en sann troende.

Dermed er vi begge tvunget inn i et absurd spill:
Han later som han tror, og jeg later som jeg tror at han tror, mens han vet at jeg vet at han vet at jeg ikke tror på han. I det hele tatt er det veldig likt et dårlig ekteskap: Vi vet at opplegget i lengden er dødsdømt, men vi holder begge fasaden. For barnas skyld, liksom.

Så når gutten så innimellom mister en tann (Jeg mistenker at han nærmest trekker dem ut på egenhånd så snart han kjenner det minste snev av vingling i tanna) fyller han pliktskyldigst opp et glass med vann, legger tanna i og plasserer det på nattbordet ved siden av senga, mens han høylytt og gjentatte ganger repeterer at han har mistet en tann, samt hvor den er å finne.

Når faren så senere skal krype til køys kommer han på at tanna må byttes mot valuta. Og da kan du ta faen på at faren er tom for småmynt. Dermed er resultatet heller skralt og bestående av det som måtte være å oppdrive i lommer og kopper rundt om i huset.

Morgenen etter møter man en heller muggen 9-åring med klandrende blikk og hånda halvfull med fuktige kronestykker og femtiøringer. Og jeg kan se han tenker det han ikke tørr si høyt: "Er dette alt? Er du klar over hva den tanna kunne gitt meg på det åpne tannmarkedet"

Takk for seg....


9 kommentarer:

  1. Hm... Den gangen min datter (nå 13) mistet sine melketenner, så hadde hun lært at det IKKE måtte være vann i glasset... for da fikk man papirpenger nemlig!

    Mynt kan man finne som du sier i lommer og skåler rundt omkring.. men prøv å let etter en femtilapp...

    SvarSlett
  2. Endelig! Ekte mann med ordentlig humor.

    Takker så meget for alle blogginnlegg!

    SvarSlett
  3. Ellen: Din datter er/var en like stor luring som min sønn om hun klarte å innbille deg at det ikke skal være vann i. Hele poenget med at vi lærer våre barn at tanna må ligge i vann er jo for å slippe å måtte lete etter de langt mer verdifulle sedlene.

    Julie: Takk ;-)

    SvarSlett
  4. Bare en liten ting til. Jeg kom bare til å tenke på din humor når jeg leste dette idag! Du kan jo ta en titt: http://karlastories.blogspot.com/2011/03/boobs.html

    Det er en Texas-dame som bor i Oslo som har denne bloggen. Mye humor her også!

    SvarSlett
  5. "Han later som han tror, og jeg later som jeg tror at han tror, mens han vet at jeg vet at han vet at jeg ikke tror på han." Hahahahaha!!
    Den var konge!!

    Digger bloggen din så dypt og inderlig Thomas, Du burde for min skyld *blafre* gjøre det oftere!!
    *Trønderklæm*

    SvarSlett
  6. hæ, tannfeen er jo en søt liten vakker dame- og i glasset skal det vre minst 2 skjeer sukker!

    Merkelig...må være flere feer ute og flyr.


    Men så kjekt å finne en manneblogg med familietema!

    SvarSlett
  7. Finner ikke mailadressen din noe sted, har ferdig artikkel om stand-up.

    Mvh

    //Ingrid Marie

    SvarSlett
  8. hehe, utrolig bra blogg, digger den =)

    SvarSlett
  9. Min sønn fant et revekranium, nappet ut tennene og puttet dem en og en i et glass med vann, når han manglet penger.

    SvarSlett