NRK humorist Siri Kristiansen har uttalt seg til Klassekampen om manglende klasse i norsk standup. Dette gjør hun i forbindelse med den alternative standup festivalen "Crap åppå Park" som foregår nå i helga. Nå har jeg ikke brukt bloggen min til denne type meningsytringer før, men dette gir meg jo en kjærkommen anledning til å mene noe om mer universelle ting enn mitt eget tegneserieaktige liv. Så ha meg unnskyldt om du synes denne diskusjonen er litt vel nerdete for de som ikke er opptatt av standup.
Siri kommer ikke drassende med noen ny diskusjon. I prinsippet er dette nok et sleivspark til de som står på standup scenen uten å være samfunnsatirikere, eller å eksperimentere med formen. Et spark til de som tidvis snakker om underliv og kjønnsliv. Jeg er nok absolutt en av de standup komikere Siri er lei av.
Jeg er enig med Siri i at standup trenger et rom hvor vi kan fornye oss, og hvor man tørr å være en annerledes standup komiker. Jeg synes imidlertid Siri blir vasete når hun kategoriserer stand up publikummet som et "nyrikt publikum", og "menn fra konsulentbransjen med blåskjorter", eller "gjenger med vestkantfolk som nettopp har begynt å tjene penger". Det er en så flat og upresis beskrivelse at den plasserer Siri i den samme kategori som de komikere hun ønsker å ramme: de enkle og platte. Jeg vet ikke hvor Siri opptrådte i sine dager som aktiv standup komiker, men vi kan umulig ha opptrådt de samme steder. Jeg antar uttalelsen har som formål å gi oppmerksomhet til "Crap åppå Park". Men motivasjonen er i så tilfelle feil.
"Crap åppå Park" er et forfriskende og viktig bidrag til et tidvis seigt standup miljø. Derfor synes jeg det bare er trist å dra i gang en diskusjon om standup som form med å latterliggjøre publikummet på Latter med å beskrive dem som "så lei av å være korrekte, konsentrerte og stramme på jobb, at de ler høyest av det som er enkelt og på kanten".
Siri er opptatt av kredibilitet, åpenbart. Hun er bekymret for at: "Folk som følger med på hva som skjer og som liker å diskutere hva som er kult, ser på standup som lavmål." Er det viktig for oss at folk som "følger med" synes vi er kule?
Jeg har lyst at ALLE, uavhengig av hva de følger med på og uavhengig av hvem de er, synes det er kult. Om standup som form har slitt med noe, er det at vi litt for ofte og for lenge har vært et Oslo fenomen. Det har vært for vanskelig å skape komikere og gode miljøer i andre deler av landet. Bergen har fått et veldig oppsving, takket være ildsjeler, dyktige komikere og entusiaster der. Men fremdeles er det nokså dødt i deler av landet hvor det absolutt burde finnes rom for å finne nye anderledes komikere og humor. Det klarer vi ikke om vi skal være opptatt av at "folk som følger med" (hvem de nå enn måtte være) synes vi er kule. For jeg mistenker at disse menneskene holder til i Oslo.
Jeg er for særpreg. Jeg er for at komikere skal finne sin egenart, og skille seg ut i stil, innhold eller form. Jeg elsker det Dag Sørås gjør, og jeg synes Are Kalvø er helt fantastisk. Jeg har imidlertid ikke lyst å være som dem. Jeg har kun lyst til en eneste ting: Å være morsom. Jeg kjenner ingen komikere som ikke i bunn og grunn har dette som sitt fremste mål. Jeg har lyst å kunne snakke om samliv, samfunnsliv, hverdagsliv, og, ja, underliv. JEG har lyst å snakke om det JEG synes er morsomt, på en måte så flest mulig andre synes det er morsomt. Det kan jeg klare om jeg ferdes i et miljø som er levende, raust og i endring.
Jeg tror derfor ikke Siris meningsytring bidrar til bedre komikere. Og kategorisere noen komikere som det ene, og andre komikere som noe annet er verken levende eller raust. Det er bare litt unødvendig. Men jeg liker at hun forsøker.
Og til sist: Kom dere på "Crap åppå Park"! Vi trenger det;-)
Takk for seg
Jeg har ikke annet enn generell peiling så derfor først et par linjer fra "CVen" til Siri Kristiansen på Standup Norge:
SvarSlett- SK er morsom. Hun klarer ikke å la være, enten det passer seg eller ei!
- Her blandes sarkasme, ironi og hardtslående poenger i en herlig grøt!
Kanskje hun bare fleiper? Det er mulig de er hardtslående men Jeg er enig med deg i at poengene hennes, publikumsanalysen og tekkingen av de kule folka, er mer å regne som slag i lufta! Og grøt kan være heslig!
StandUp har vel både med smak og kjemi å gjøre - og dagsformen, både komikerens og publikums! Jeg opplever å le godt av noe for neste dag å undre meg over hva det var som var så morsomt!? Jeg har opplevd Arve Opsahl fortelle gamle vitser i 30 min og jeg lo meg til tårer!
Det handler selvsagt om kvalitet, ikke på publikum men på den som står der; i form, innhold og presentasjon ! Og om tid og rom! I standupbransjen som ellers!
Det er ikke mye kvalitetsikring i å kritisere/karakterisere publikum - da sklir man fort ned av scenen!
Det fine er at vi har flere gode komikere enn vi noen gang har hatt i riket - selvom de flokker seg i hovedstaden! Hvorfor skulle de forresten være annerledes enn andre?
(Og så tror jeg du har utelatt et -ikke- midt i nest siste avsnitt…om komikeres fremste mål.)
Godt sagt Bjarne. Og "Ikke"- feilen er nå rettet! Takk ;-)
SvarSlettTusen takk for oppbacking av Crap åppå Park, Thomas. Håper vi ses der.
SvarSlettGratulerer med et unikt initiativ Martin. Jeg skal prøve å bidra til inntektene på lørdag ;-)
SvarSlettVi snakker nok litt forbi hverandre, og jeg synes det er leit om jeg har vært utydelig i mitt innlegg. Jeg mener det er plass til alle former for standup, og jeg sier ikke at noe er bedre enn annet. Underbuksehumor er brukt som et eksempel på noe det er lett å bruke hvis man møter et litt tungt publikum. Jeg mener ikke at alle skal bedrive samfunnskritisk standup, jeg mener ikke at alle skal noe som helst. Jeg mener at man bør være tro mot det man selv synes er gøy. Det man ville i utgangspunktet når man merket et ønske om å formidle noe til et publikum. også må man selvfølgelig være morsom, men det synes jeg ikke norske komikere har noen problemer med å være. Jeg for min del følte ofte at jeg ga opp, og gjorde det som var lettest for meg, nemlig å snakke om feks kropp. Det var ikke derfor jeg begynte med standup. Og jeg tror det dessverre, men veldig forståelig, dette gjelder for mange. Nemlig at man "selger seg " litt for å please de som tilfeldigvis er der der og da. Det er plass til alle former for standup, men som i alle andre deler av samfunnet er det pengene som bestemmer. Det er som oftest store firmaer med feite lommebøker som har råd til å booke komikere til fredagspilsen sin. derfor tro jeg man i stor grad ofte møter et publikum man ikke nødvendigvis hadde sett for seg som "sitt" publikum. Men sånn er det nå engang. Når jeg blir spurt hva jeg gleder meg til i forbindelse med en festival som CRAP, så er det å møte et annet publikum. og jeh tror og håper at bransjen kan høste fruker av arrangementet, ved at man bringer standup til en nytt publikum, som antagelig har en feil oppfattelse av norsk standup. Kanskje resultatet blir at standup får et større publikum, et bedre rykte og mere rom for særegenhet uansett hvilken retning den går i. Per i dag tror jeg nemlig ikke det er nok publikum til at mange nisjekomikere kan overleve.
SvarSlettTil slutt- håper ikke du tar dette personlig. Ingen bestemte personer, kanskje med untak av meg selv, har vært i mine tanker da blogposten ble skrevet.
Siri kristiansen
Supert Siri!
SvarSlettFørst av alt: Jeg ønsker velkommen en diskusjon om standup og jeg synes det er gøy OG viktig at vi tar denne runden innimellom.
Og kanskje var det urettferdig å basere hele mitt innlegg på et avisintervju, med alle de farer det kan innebære.
Jeg synes det er viktig med mangfold, og kan umulig tenke meg at det ikke er noe vi alle ønsker oss. Jeg er også knakende enig i at vi burde søke ut til andre publikum enn de vi når per i dag. For jeg tror definitivt at vi kan verve nye publikummere i andre kretser enn de som er fans av standup per i dag. Og i forsøket på å gjøre det tror jeg, som du, at komikken kan endre form. jeg har f.eks lenge brent for at det bør være en søndags-standup på Løkka, som et alternativ til kino. Jeg tror vel også at dette hadde hatt en noe annen form enn Fredager på Latter, uten at jeg tror det ene hadde vært noe bedre/værre enn det andre.
Jeg heier på nisjekomikerne. Jeg håper at det kan finnes rom for dem som er det, og at de også finner et publikum stort nok til at det er verdt å holde på.
Jeg tror som deg på at man må finne sitt særpreg og at man ikke skal henfalle til enkle triks fordi man ikke tror på at man kan tilfredstille kravet til latter i sin egen form.
Jeg reagerte først og fremst på at man litt lettvint kategoriserte komikere, og publikum på en måte jeg syntes var ufruktbart og kom i veien for poengene dine. Jeg innser at det nødvendigvis ikke bare var din feil.
Jeg håper og tror de aller fleste vil det vi vil: mer humor til flere mennesker. Og jeg håper kanskje mest av alt at flere vil jobbe for å få det til. Vi sees på Crap, Siri (hvilket som var en usedvanlig pussig setning å skrive)
Takk for at du mener. Men mer! ;-)
Thomas