Rapport fra en reisende i komikk

Dette har vært en litt for vanlig søndagsutflukt i det siste....


Det har vært noen hektiske måneder i det siste. På den positive måten. Men idag kjente jeg at jeg begynner å bli litt lei av å tilbringe timer på flyplasser rundt om. Men alt kan vris til noe positivt og her er det jeg har lært av å reise rundt.

* Det spirer og gror i Kultur-Norge. Det må det gjøre. For overalt hvor jeg venter på et fly er det et band på vei til eller fra spillejobb. De er ganske like og. Alltid menn rundt 30+, bleke, livstrette og usunne med ustrøken skjorte. Det rare er at selv om jeg føler meg ganske oppdatert på norsk musikkliv kjenner jeg aldri igjen noen av disse bandene. Bortsett fra CC Cowboys som må tjene noe innihelvette mye penger om dagen. De har jeg møtt så ofte at vi er på nikk med hverandre. Hva de tror jeg driver med aner jeg ikke, men de tror enten jeg er en blodfan som følger dem rundt uten å noengang komme seg på konserten, eller så tror de jeg er en raring med hang til tilfeldig helgeflyvning.


Voksenfilmene på hotellrommene er heller ikke hva de en gang var....


* Jeg er blitt ekspert på å sove i oppreist stilling. Det er nesten sånn at jeg ikke får sove hjemme heller om ikke beina er i klem. Og følelsen av at noen dytter en serveringsvogn rett inn i kneet mitt begynner nesten å føles som et ømt kjærtegn.

* Hvordan er det mulig å ta 1000 spenn for en dressbag som knirker og piper så høyt at jeg knapt hører min egen stemme? Andre passasjerer må jo tro jeg har vært rundt å rappa småfugler! Samsonite, skjerp dere!!

* Til alle dere på byen der ute i landet: Jeg kan ikke vite hvor dere har sett meg før, så ikke still det spørsmålet. Det er hyggelig at dere har sett meg på tv, og sånn. Men la meg slippe å ramse opp hele cv`n min for dere, før dere sier "DER var det ja". Det tar veldig tid når man må gjøre det flere ganger per kveld. Dessuten blir det en evig påminnelse om at cv`n min godt kunne vært litt mer imponerende.

* Jenter: Jeg blir ikke smigret over kunngjøringen: "Venninna mi sier du er kjendis". Om det er tilfelle er det egentlig bedre at du sender over venninna di, for da har jeg mer lyst å snakke med henne.

* Hvordan i søkke helvete er det mulig at såååå mange, lager såååå dårlig kaffe rundtomkring? Jeg begynner å tro dette er en sammensvergelse. Det kan bare ikke være tilfeldig at en prosentvis så stor mengde av kafèdrivere ikke klarer det enkle kunststykke å sile varmt vann gjennom malte kaffebønner på en akseptabel måte.

* Bare fordi jeg reiser alene, betyr ikke det at jeg har lyst å sitte på et midtsete hver gang. Det er en diskriminering av single reisende!

Nåh....det var ukas surmuling. Takk for seg!

Slik får du (og andre) en mer spennende hverdag...

Jeg kjeder meg litt. Og i mitt tilfelle betyr det at det snart kommer til å skje noe faenskap, for noen et sted, og til syvende og sist som oftest også med meg. Men da kjeder jeg meg ihvertfall ikke lengere. Jeg synes det er en mann (eller kvinnes) fordømte plikt å ta tak i hverdagen når den blir for stillestående. Derfor: Her er mine råd til hva du kan finne på for å få en litt mer innholdsrik hverdag, samtidig som du gjør hverdagen for ukjente medmennesker langt mer interessant.

* Når du skal blinke ut av en rundkjøring, bruk konsekvent nødblinkeren

* Når du er i Operaen: Syng med!

* Gå inn på kaffebar. Kjøp og betal en kaffe. Når de kommer med den sier du "Nei, takk. Jeg har hatt mer enn nok i dag allerede". Så går du.

(Prøvde denne i dag. Funker mye bedre enn du skulle tro)

* Gå inn i en klesbutikk. Plukke med deg noe undertøy som du krøller på vei bort til kassa. Når du betaler sier du uoppfordret at du ikke trenger å prøve den, i og med at du har brukt den en dag allerede.

* Ring et tilfeldig nummer og spør hvorfor de driver å ringer deg. Når de nekter sier du: "Dette får konsekvenser". Legg så på.

* I kø: Still deg med nesa motsatt vei av alle andre.

* Når du har sex med ukjente, begynn å snakke høyt i falsett like før de kommer.

* Når du går i 17 mai tog med barna dine si høyt og ofte at de må "sette opp farten sånn at far får kommet seg tilbake til spriten". Når de roper Hurra!, hysj på dem.

* Besvar alle påstander, store som små, med et snurt: "Enn du dah!"

* Ta på deg dyrt, moderne joggeutstyr og pulsmåler. Still deg på parkeringsplassen ved lysløypa og ni-røyk med en kartong sigaretter under armen.

Lykke til! Takk for seg....

Et oppgjør med allment akseptert Bullshit

Det finnes visse ting folk ofte sier til deg for å trøste eller motivere. Såkalte munnhell som i kraft av en snerten rytme forteller deg hva du skal gjøre og hvordan du skal tenke. Problemet med slike ordtak er at de sies så ofte at vi slutter å tenke over betydningen av dem. For om du først gjør det vil du oppdage at de er rent tullball og uten verdi. Når livet herjer med deg er det IKKE disse ting du ønsker å høre. Her er et sinna oppgjør med 3 av dem.

1. Lev hver dag som om det var den siste.

Hvor innihelvettes slitsomt hadde ikke det vært? Om jeg nå skulle bestemme meg for å leve hver dag, hele uka, hver måned, som om det var den siste ville faktisk min siste dag ha kommet langt før den faktisk behøvde å gjøre det. For hva ville jeg ha gjort?

- Jeg hadde tatt tårevåte og traumatiske farvel med barn, familie venner og kolleger.

- Jeg hadde tømt alle bankkonti og solgt alle eiendeler for å øse ut penger på meg selv og de jeg var glad i.

- Gitt fan i å gått på jobb ihvertfall...

- Jeg hadde avsluttet dagen med å velte meg i kvinner, alkohol, mat og gode venner.

....og så må jeg gå på`n igjen dagen etterpå. Men denne gangen fyllesjuk, blakk, uten jobb og med venner og familie traumatisert og livredd for min mentale tillstand. No can do!

2. Det finnes ikke problemer, bare utfordringer!

Visst faen finnes det problemer! Det finnes en haug med problemer. Så når jeg synes problemene staker seg opp, vær vennlig å ikke bagateliser dem med å si at de bare er utfordringer. Jeg skjønner at dette ordtaket er ment for å kunne snu noe negativt, til å kunne bli noe positivt.

Men livet er nå ikke en gang sånn at alt lar seg løse. Noen problemer vil alltid bare være problemer, til de enten løser seg selv, eller at tiden gjør dem til en naturlig del av deg selv. Livet er ikke "Robinson ekspedisjonen", så hold utfordringene for deg selv.

3. Grip dagen

For et forventningspress det ligger i dette? Opp av senga som en unge på sukkerkick, og ut for å endre, utfordre og bringe videre alle ting ved dagen. Det er faktisk jævlig slitsomt. Og jeg har det ihvertfall mye bedre om jeg av og til får lov til å Slippe Dagen. Si til meg selv at: Denne dagen skal gå inn i mitt liv uten å bli husket i det hele tatt. Dette er en av de dagene som ikke kommer til å levne så mye som et komma i historien for min del. Prøv det. Det er ganske deilig det og. Og helt naturlig.

Sånn. Da var det blåst ut. Takk for seg.

PS: Jeg glemte den klassiske "Tiden leger alle sår". Den kan i og for seg stemme. Men vi kan vel alle være enige om at viss Tiden hadde vært medlem i Den Norske Legeforening, hadde han sannsynligvis blitt ekskludert for sin usedvanlig lange behandlingstid...

Min pinligste kjendishistorie....eller da jeg definitivt ikke møtte Sissel.

For tiden jobber jeg iherdig med et nytt program for TV2. I særdeleshet bruker jeg i disse dager ekstremt mye tid på å få tak i kjendiser av ulike størrelser og valører. Det kan være en forholdsvis frustrerende jobb. Uten å plage dere med detaljene er f.eks bare det å få tak i telefonnummerene noe av det som tar mest tid. Men lykkeligvis har jeg vært såpass lenge i denne syke, syke bransjen at telefonlista mi etterhvert inneholder mange kjente navn med alt fra kongelige til pornostjerner (ingen sammenligning forøvrig)
Nesten øverst på telefonlista mi står kanskje en av de kjendiser jeg har kjent til lengst; Dan Børge Akerø. Eller "Akerø" som han heter på telefonen. (Her er vi ikke dus sånn helt uten videre må vite. "Goddag, Akerø" sier jeg alltid når jeg ringer. "Hvem pokker er dette?", svarer alltid han)
Nå er det gått så mange år at nå kan historien fortelles. Men tro meg; jeg rødmer ennå varmt om ørene mens jeg deler denne uhyre pinlige historien med dere.

For svært mange år siden var jeg tilstede på en Gullrutefest, forholdsvis bedugget og nokså nyskilt. Jeg var i det rastløse hjørnet og festen vi var på var så overbefengt med kjendiser langt større enn meg selv (skal ikke så mye til da), at jeg strengt tatt følte jeg fikk litt lite oppmerksomhet. Derfor satte jeg nesa mot en annen fest, med håp om at den ville ha mer å by på. Jeg luftet forslaget for min svirebror, uten å få gehør. Han trivdes der han var. Han var imidlertid åpen for at jeg gikk i forveien, og eventuelt sendte melding om neste fest skulle være bra.
Det var den. Mer øl, flere kvinner, og bare realitykjendiser som var stemt ut i første runde. Dermed sendte jeg melding til kompisen min. Den var skrevet akkurat så flåsete som unge, fulle (og nyskilte) menn gjør. Det sto: "Kom hit! Her er øl og fi**e" (nei, jeg er ikke stolt over ordvalget her, men sånn var det nå). Siden fortsatte festen uten at jeg fikk svar, noe som var litt overraskende, men nødvendigvis ikke spesielt trist. En natt gikk, og en morgen kom og vi kan for ordens skyld fastslå at det ble mer enn nok øl, men sørgelig lite av det andre. (Mye av det ene har jo gjerne en tendens til å medføre lite av det andre.)

Neste formiddag satt en litt mindre kjepphøy Leikvoll på flyet og ville for ordens skyld rekapitulere kvelden ved f.eks å gå igjennom mottatte og sendte tekstmeldinger. Til min store overraskelse oppdager jeg at jeg har sendt en melding til første mann på telefonlista, en viss Akerø. Jeg lurer på hva Herr Akerø tenkte der han satt i godstolen hjemme med sin Genever (eller noe), og mottok en melding fra en litt slitsom Tv2 reporter med den soleklare oppfordringen: "Kom hit! Her er Øl og fi**te". Det vet jeg ikke ennå. Men selv den dag i dag har jeg problemer med å se ham i øynene. Samtidig er jeg dypt takknemlig for at han ikke satte meg ytterligere i forlegenhet ved å nedverdige meg med et svar. En ekte hedersmann med andre ord.

Sånn. Katta ut av sekken. Takk for seg.

Jeg drepte nesten naboen....Kort oppsummering av uka

Hjelm i bil er kanskje noe jeg skulle tenke på til hverdags og...

Når det først blir fredag kan det være nyttig for noen og enhver å oppsumere hvordan uka har vært. Visse ting skal jeg utelate, for jeg ønsker verken å kjede eller skremme dere med alt jeg tenker. Men andre opplevelser er definitivt verdt å ta opp til debatt. Og la oss begynne med overskriften.

Leikvoll med stomp gjenstand....

Jepp! Jeg drepte nesten naboen...

Det var ikke med vilje selvsagt. Men den gamle kroken var uforskammet nok til å spasere bak bilen min idet jeg skulle rygge ut tidlig på morgenen. Og i den tiden på døgnet er jeg verken spesielt oppmerksom eller hyggelig. Dessuten er synet mitt litt tåkete i utgangspunktet. Det gikk bra, selv om det var nære på. Men jeg tror vi kan fastslå at gubben nok fikk en litt vel spennende start på dagen, og en våt skvett i trusa.

Spørsmålene jeg sitter igjen med er dette:

OM jeg hadde tatt livet av ham, ville det blitt omtalt som "drap med stomp gjenstand"? Komikerkollega Glenn Erland Tosterud har alltid undret seg over hva slags objekter som får betegnelsen "stomp gjenstand". Og nå tror jeg at jeg har svaret. Jeg kan neppe tenke med noe i verden som er stompere enn min Jeep Cherokee.

En annen ting jeg lurer på er. Om jeg hadde skada bilen min når jeg kjørte over han, ville det da gått på min eller hans forsikring? Hadde det vært urimelig av meg å forvente at skadene dekkes av hans? Han trenger den jo tross alt ikke lenger.....

Mobiltelefonavlytting....

Leikvoll ute og går.....

For øyeblikket er det et vel høyt stressnivå i livet mitt. Og for å bøte litt på det har jeg begynt å gå lange turer hver dag for å lufte hode og sinn. På disse turene fant jeg plutselig ut at det er morsomt å tjuvlytte på andres mobilsamtaler. Folk du møter på gata snakker i mobilen i ett sett. Og med min heller syke fantasi blir det ekstra morsomt å prøve å tenke seg hva de snakker om og ikke så rent sjeldent hvem de snakker med. Og det er jo ekstra utfordrende all den tid du bare hører den ene part, og bare det lille bruddstykke av en setning i det du passerer dem.

Her er noen gullkorn fra ukas mobilavlytting:

"....du må vie ut for å få mer plass mellom spaltene...."

- hvem snakker mannen med? En snekker? En grafisk designer? En kirurg? Gyneokolog?

"...men herregud, Maria!! Hvem andre vil gjøre det med deg?"

- Bare innrøm det! Dere lurer også på hva noen gjør med Maria......

Også til ukens merkeligste. Hørte denne fra en mann jeg passerte i Karl Johansgate:

"...så putter du bare henne i en svart søppelpose"

Seriøst!!!

- Jeg skal innrømme at jeg ikke er helt sikker på om han sa "henne" eller "hendene", og det ene er litt værre enn det andre. Men begge deler er temmelig freaky uansett.

Men jeg leverer ikke inn noe politianmeldelse her...dette får andre ta seg av.

Så kort oppsumert en nokså spennende uke. Nå gjenstår det igjen å se hva helga har å by på....

Djevelske valg - om valg som er viktigere enn Stortingsvalget

Den absolutt kjipeste, og beste, delen med å bli voksen er å innse at man må velge. Og nå snakker jeg ikke om politikk. Jeg snakker om de valg vi tar i livet som har langt større konsekvenser enn om det er Jens eller Siv som skal hilse på Obama om han skulle finne på å slenge innom dette bittelille landet vårt.

Å bli moden eller voksen innebærer å innse at av og til gjør man gode valg, og av og til gjør man dårlige valg. Og ikke minst innser man at uansett hvilket valg man tar så får det konsekvenser. Og noen konsekvenser må man leve lenge med, mens andre slipper man langt billigere unna enn man fortjener.

Det finnes ulike kategorier av valg:

1. GALE VALG: Valg du gjør som både du og alle andre rundt deg ser er hårreisende gale.....men man gjør dem likevel. De type valg hvor man siden sier ting som: "Jeg vet ikke hva jeg tenkte på", eller "Jeg kan bare si som jeg sa forrige gang: Det skal aldri skje igjen"

2. RIKTIGE VALG: Valg som er åpenbart riktige og som gjør livet ditt bedre og mer berikende. Det merkelige med disse valgene er at man bruker tid på å ta dem og. Og i etterkant skjønner man ikke hva man tenkte så lenge på. Det er i sånne situasjoner man lærer at TVIL er en naturlig del av oss alle.

3. DEILIGE VALG: Det aller beste valget! De valg hvor alle andre mener du tar feil, men hvor du står på ditt og får rett. Det finnes ingen mer tilfredstillende måte å gi finger`n til livet på. Og selv om de færreste av oss ønsker å innrømme det så er det utroooooooolig deilig å få lov til å si "Hva var det jeg sa?"

Historien er proppfull av gale valg. Her er et knippe sitater:

"Nei hva sier du Tjostolv? Skulle vi har reist litt rundt i verdens farligste land med våpen og uniformer?" - Kongo 2009

"Denne gangen tror jeg at jeg dropper både turselskap og oksygen?" - Mount Everest 2009

"Normandie? Ha! Glem Normandie....de kommer til å angripe andre steder." - Tyskland, Mai 1944

"Hvem pokker vil lese om en guttunge med nerde-briller på trollmannskole? Det har overhode ikke noe kommersielt potensiale. Nei, jenta mi...dette kan du bare glemme å få gitt ut" - England 1996

Og det finnes utallige flere. Kom gjerne med forslag.

Et av mine favorittsitater er:

Det er ingen grunn til å ta sorgene på forskudd. Det er nemlig ingenting som tyder på at forskuddet blir trukket fra når hovedoppgjøret kommer.

Så selv lar jeg humla suse litt for tiden. Det er faktisk et valg det og.....

Sunday Bloody Sunday!!!

Søndager er merkelige dager. Først og fremst fordi de jevnt over kommer kun i to valører: Lyse eller Grå. Dette er selvsagt beroende på så mye rart. Som f.eks hvor festlig lørdagen (eller helga forøvrig) har vært. Regelen er stort sett at jo lysere fredag og lørdag har vært, desto gråere blir søndagene.

Det er ofte en dårlig start på søndagen om man f.eks våkner opp et sted man ikke kjenner seg igjen, og kjeften kjennes som en blanding av lakkfjerner og Plumbo. Om man i tilegg skulle våkne uten klær, med et forholdsvis ukjent menneske ved siden av seg og et vagt minne om at noen sa "Gap opp" seint i går og du VET du ikke var hos tannlegen, ja da tegner det til å bli en helvettes dårlig søndag.

Men uavhengig av årsak er nok søndager slik de er fordi vi fremdeles trenger noen dager som ikke er fyllt av noe annet enn det du måtte ha i hodet. Og det kan sannelig være utfordrende nok.

Her er noen setninger jeg ALDRI sier på søndager:

- Skal vi spise Taco og Burger? Vi skal ikke heller bare lage en levergryte?

- Sex??? Nå??? Nei, takk.

- Nei kanskje man skulle jekke seg en flaske vodka og invitere over noen rasende festlige og støyende venner.

- Har noen sett joggeskoene og manualene mine? (Strengt tatt noe man burde si på søndager)

- Lurer på om jeg skal invitere alle barn i nabolaget hit på godteri, brus og selskapsleker, så får foreldrene deres slappe av litt.

Nei....idag går jeg for den klassiske søndagsaktiviteten: Kino....

God søndag og ha ei flott uke!