Min pinligste kjendishistorie....eller da jeg definitivt ikke møtte Sissel.

For tiden jobber jeg iherdig med et nytt program for TV2. I særdeleshet bruker jeg i disse dager ekstremt mye tid på å få tak i kjendiser av ulike størrelser og valører. Det kan være en forholdsvis frustrerende jobb. Uten å plage dere med detaljene er f.eks bare det å få tak i telefonnummerene noe av det som tar mest tid. Men lykkeligvis har jeg vært såpass lenge i denne syke, syke bransjen at telefonlista mi etterhvert inneholder mange kjente navn med alt fra kongelige til pornostjerner (ingen sammenligning forøvrig)
Nesten øverst på telefonlista mi står kanskje en av de kjendiser jeg har kjent til lengst; Dan Børge Akerø. Eller "Akerø" som han heter på telefonen. (Her er vi ikke dus sånn helt uten videre må vite. "Goddag, Akerø" sier jeg alltid når jeg ringer. "Hvem pokker er dette?", svarer alltid han)
Nå er det gått så mange år at nå kan historien fortelles. Men tro meg; jeg rødmer ennå varmt om ørene mens jeg deler denne uhyre pinlige historien med dere.

For svært mange år siden var jeg tilstede på en Gullrutefest, forholdsvis bedugget og nokså nyskilt. Jeg var i det rastløse hjørnet og festen vi var på var så overbefengt med kjendiser langt større enn meg selv (skal ikke så mye til da), at jeg strengt tatt følte jeg fikk litt lite oppmerksomhet. Derfor satte jeg nesa mot en annen fest, med håp om at den ville ha mer å by på. Jeg luftet forslaget for min svirebror, uten å få gehør. Han trivdes der han var. Han var imidlertid åpen for at jeg gikk i forveien, og eventuelt sendte melding om neste fest skulle være bra.
Det var den. Mer øl, flere kvinner, og bare realitykjendiser som var stemt ut i første runde. Dermed sendte jeg melding til kompisen min. Den var skrevet akkurat så flåsete som unge, fulle (og nyskilte) menn gjør. Det sto: "Kom hit! Her er øl og fi**e" (nei, jeg er ikke stolt over ordvalget her, men sånn var det nå). Siden fortsatte festen uten at jeg fikk svar, noe som var litt overraskende, men nødvendigvis ikke spesielt trist. En natt gikk, og en morgen kom og vi kan for ordens skyld fastslå at det ble mer enn nok øl, men sørgelig lite av det andre. (Mye av det ene har jo gjerne en tendens til å medføre lite av det andre.)

Neste formiddag satt en litt mindre kjepphøy Leikvoll på flyet og ville for ordens skyld rekapitulere kvelden ved f.eks å gå igjennom mottatte og sendte tekstmeldinger. Til min store overraskelse oppdager jeg at jeg har sendt en melding til første mann på telefonlista, en viss Akerø. Jeg lurer på hva Herr Akerø tenkte der han satt i godstolen hjemme med sin Genever (eller noe), og mottok en melding fra en litt slitsom Tv2 reporter med den soleklare oppfordringen: "Kom hit! Her er Øl og fi**te". Det vet jeg ikke ennå. Men selv den dag i dag har jeg problemer med å se ham i øynene. Samtidig er jeg dypt takknemlig for at han ikke satte meg ytterligere i forlegenhet ved å nedverdige meg med et svar. En ekte hedersmann med andre ord.

Sånn. Katta ut av sekken. Takk for seg.

Jeg drepte nesten naboen....Kort oppsummering av uka

Hjelm i bil er kanskje noe jeg skulle tenke på til hverdags og...

Når det først blir fredag kan det være nyttig for noen og enhver å oppsumere hvordan uka har vært. Visse ting skal jeg utelate, for jeg ønsker verken å kjede eller skremme dere med alt jeg tenker. Men andre opplevelser er definitivt verdt å ta opp til debatt. Og la oss begynne med overskriften.

Leikvoll med stomp gjenstand....

Jepp! Jeg drepte nesten naboen...

Det var ikke med vilje selvsagt. Men den gamle kroken var uforskammet nok til å spasere bak bilen min idet jeg skulle rygge ut tidlig på morgenen. Og i den tiden på døgnet er jeg verken spesielt oppmerksom eller hyggelig. Dessuten er synet mitt litt tåkete i utgangspunktet. Det gikk bra, selv om det var nære på. Men jeg tror vi kan fastslå at gubben nok fikk en litt vel spennende start på dagen, og en våt skvett i trusa.

Spørsmålene jeg sitter igjen med er dette:

OM jeg hadde tatt livet av ham, ville det blitt omtalt som "drap med stomp gjenstand"? Komikerkollega Glenn Erland Tosterud har alltid undret seg over hva slags objekter som får betegnelsen "stomp gjenstand". Og nå tror jeg at jeg har svaret. Jeg kan neppe tenke med noe i verden som er stompere enn min Jeep Cherokee.

En annen ting jeg lurer på er. Om jeg hadde skada bilen min når jeg kjørte over han, ville det da gått på min eller hans forsikring? Hadde det vært urimelig av meg å forvente at skadene dekkes av hans? Han trenger den jo tross alt ikke lenger.....

Mobiltelefonavlytting....

Leikvoll ute og går.....

For øyeblikket er det et vel høyt stressnivå i livet mitt. Og for å bøte litt på det har jeg begynt å gå lange turer hver dag for å lufte hode og sinn. På disse turene fant jeg plutselig ut at det er morsomt å tjuvlytte på andres mobilsamtaler. Folk du møter på gata snakker i mobilen i ett sett. Og med min heller syke fantasi blir det ekstra morsomt å prøve å tenke seg hva de snakker om og ikke så rent sjeldent hvem de snakker med. Og det er jo ekstra utfordrende all den tid du bare hører den ene part, og bare det lille bruddstykke av en setning i det du passerer dem.

Her er noen gullkorn fra ukas mobilavlytting:

"....du må vie ut for å få mer plass mellom spaltene...."

- hvem snakker mannen med? En snekker? En grafisk designer? En kirurg? Gyneokolog?

"...men herregud, Maria!! Hvem andre vil gjøre det med deg?"

- Bare innrøm det! Dere lurer også på hva noen gjør med Maria......

Også til ukens merkeligste. Hørte denne fra en mann jeg passerte i Karl Johansgate:

"...så putter du bare henne i en svart søppelpose"

Seriøst!!!

- Jeg skal innrømme at jeg ikke er helt sikker på om han sa "henne" eller "hendene", og det ene er litt værre enn det andre. Men begge deler er temmelig freaky uansett.

Men jeg leverer ikke inn noe politianmeldelse her...dette får andre ta seg av.

Så kort oppsumert en nokså spennende uke. Nå gjenstår det igjen å se hva helga har å by på....

Djevelske valg - om valg som er viktigere enn Stortingsvalget

Den absolutt kjipeste, og beste, delen med å bli voksen er å innse at man må velge. Og nå snakker jeg ikke om politikk. Jeg snakker om de valg vi tar i livet som har langt større konsekvenser enn om det er Jens eller Siv som skal hilse på Obama om han skulle finne på å slenge innom dette bittelille landet vårt.

Å bli moden eller voksen innebærer å innse at av og til gjør man gode valg, og av og til gjør man dårlige valg. Og ikke minst innser man at uansett hvilket valg man tar så får det konsekvenser. Og noen konsekvenser må man leve lenge med, mens andre slipper man langt billigere unna enn man fortjener.

Det finnes ulike kategorier av valg:

1. GALE VALG: Valg du gjør som både du og alle andre rundt deg ser er hårreisende gale.....men man gjør dem likevel. De type valg hvor man siden sier ting som: "Jeg vet ikke hva jeg tenkte på", eller "Jeg kan bare si som jeg sa forrige gang: Det skal aldri skje igjen"

2. RIKTIGE VALG: Valg som er åpenbart riktige og som gjør livet ditt bedre og mer berikende. Det merkelige med disse valgene er at man bruker tid på å ta dem og. Og i etterkant skjønner man ikke hva man tenkte så lenge på. Det er i sånne situasjoner man lærer at TVIL er en naturlig del av oss alle.

3. DEILIGE VALG: Det aller beste valget! De valg hvor alle andre mener du tar feil, men hvor du står på ditt og får rett. Det finnes ingen mer tilfredstillende måte å gi finger`n til livet på. Og selv om de færreste av oss ønsker å innrømme det så er det utroooooooolig deilig å få lov til å si "Hva var det jeg sa?"

Historien er proppfull av gale valg. Her er et knippe sitater:

"Nei hva sier du Tjostolv? Skulle vi har reist litt rundt i verdens farligste land med våpen og uniformer?" - Kongo 2009

"Denne gangen tror jeg at jeg dropper både turselskap og oksygen?" - Mount Everest 2009

"Normandie? Ha! Glem Normandie....de kommer til å angripe andre steder." - Tyskland, Mai 1944

"Hvem pokker vil lese om en guttunge med nerde-briller på trollmannskole? Det har overhode ikke noe kommersielt potensiale. Nei, jenta mi...dette kan du bare glemme å få gitt ut" - England 1996

Og det finnes utallige flere. Kom gjerne med forslag.

Et av mine favorittsitater er:

Det er ingen grunn til å ta sorgene på forskudd. Det er nemlig ingenting som tyder på at forskuddet blir trukket fra når hovedoppgjøret kommer.

Så selv lar jeg humla suse litt for tiden. Det er faktisk et valg det og.....

Sunday Bloody Sunday!!!

Søndager er merkelige dager. Først og fremst fordi de jevnt over kommer kun i to valører: Lyse eller Grå. Dette er selvsagt beroende på så mye rart. Som f.eks hvor festlig lørdagen (eller helga forøvrig) har vært. Regelen er stort sett at jo lysere fredag og lørdag har vært, desto gråere blir søndagene.

Det er ofte en dårlig start på søndagen om man f.eks våkner opp et sted man ikke kjenner seg igjen, og kjeften kjennes som en blanding av lakkfjerner og Plumbo. Om man i tilegg skulle våkne uten klær, med et forholdsvis ukjent menneske ved siden av seg og et vagt minne om at noen sa "Gap opp" seint i går og du VET du ikke var hos tannlegen, ja da tegner det til å bli en helvettes dårlig søndag.

Men uavhengig av årsak er nok søndager slik de er fordi vi fremdeles trenger noen dager som ikke er fyllt av noe annet enn det du måtte ha i hodet. Og det kan sannelig være utfordrende nok.

Her er noen setninger jeg ALDRI sier på søndager:

- Skal vi spise Taco og Burger? Vi skal ikke heller bare lage en levergryte?

- Sex??? Nå??? Nei, takk.

- Nei kanskje man skulle jekke seg en flaske vodka og invitere over noen rasende festlige og støyende venner.

- Har noen sett joggeskoene og manualene mine? (Strengt tatt noe man burde si på søndager)

- Lurer på om jeg skal invitere alle barn i nabolaget hit på godteri, brus og selskapsleker, så får foreldrene deres slappe av litt.

Nei....idag går jeg for den klassiske søndagsaktiviteten: Kino....

God søndag og ha ei flott uke!

10 Ting Jeg Synes Burde Være Åpenbart For Alle

1. Skihopp er ikke sport, og Skihoppere er ikke idrettsutøvere

2. Ringnes er kanskje verdens dårligste øl, og det er en skam at det er det vi drikker mest av i dette landet.

3. Facebook burde ha en "Legg til som Uvenn"-funksjon

4. Det burde ikke være uglesett å sovne rett etter sex, men tvert imot sett på som et kompliment til sin partner og et tegn på vel utført jobb

5. Norge trenger ikke flere dype portrettintervju med Pia Tjelta, Jan Fredrik Karlsen, Mira Craig og Jan Thomas på en stund nå.

6. Chillinøtter er IKKE snacks, og valmuefrø har ingenting på bakevarer å gjøre

7. Størrelsen teller....så slutt og jug.....

8. Skuespillere må slutte å si at barn er et utrolig kritisk publikum, bare for å forsvare ovenfor seg selv at de har takket ja til en drittrolle i f.eks Hakkebakkeskogen. Barn er overhode ikke kritisk til hva de blir underholdt av. De ler av prompelyder, for god`s sake!!!!

9. Stem hva dere vil, men vit at det ikke gjør noen alvorlig forskjell. De neste fire årene kommer til å bli nokså like de fire foregående uansett.

10. Når noen gjør det slutt med ordene "Det er ikke deg det er noe galt med, det er meg" mener de alltid at det er deg det er noe utrolig feil med.

....puh...godt å få det ut kjente jeg.

Lær deg å gå på glamourfest

Leikvoll tar pose`n sin...

Et av noen litt ufortjente privilegium av å jobbe i tv bransjen, er at man fra tid til annen blir inviterte på noenlunde glamorøse arrangementer. I skrivende stund sitter jeg å vurderer om jeg skal benytte min billett til å se Moods of Norway-guttas visning i forbindelse med Fashion Week. Det kan jo være deilig med litt glæmm sånn etter en lang sommerferie.

Moods visningene er som oftest spektakulære og spreke, men generelt er denne type show like spennende som å slikke frimerker. Skulle du likevel havne på gjestelista til et slikt arrangement har jeg skrevet ned hva du har i vente, og hva du bør/ikke bør gjøre.

* Fra hva jeg har observert er det selvsagt viktig å kle seg bra. For de fleste av oss blir det stort sett å finne fram noe av det siste vi kjøpte, gjerne i kombinasjon med det dyreste vi har.

Vi du derimot vekke skikkelig oppmerksomhet kler du på deg ting som overhode ikke passer sammen, kombinert med å ta på seg ting som ikke en gang er definert som klær. Funker det for Surferosa Mariann (som f.eks hadde på seg kjæresten, Daniel Franks, sykkelshorts på åpningen...Og jeg som trodde det var snowboard han drev med. Men det finnes kanskje ikke Snowboard-shorts?) så funker det for deg.

SÅ: Ta en rimipose på hue, badedrakten til morra di, Cherox-sko, putt en daddel i hvert øre og heng en flaske vørter-øl rundt halsen, og du er garantert oppmerksomhet, og til og med berømmelse.

* Under visningen er det særs viktig at man virker uinteressert og prøv så langt det er mulig å gi inntrykk av at du kjeder deg. For guds skyld ikke gi utrykk for glede eller begeistring. Jeg har aldri prøvd, men jeg er overbevist om at klapping og heia-rop vil føre til en rask og effektiv utkastelse.

Når visningen er over kommer det noen mennesker ut på Catwalken. Dette er IKKE modeller som har kommet for sent på jobb, det er den/de som har designet klærne. Dem skal man visst klappe for, men prøv å gjør det med så lite innlevelse som mulig.

* Etterpå skal man mingle. Dvs man skal gå rundt å se ut som om man er akkurat der man hører hjemme, mens man føler seg usedvanlig langt hjemmefra.

Som sjekkearena er disse festene et minefelt for begge kjønn:

Er du jente vil du raskt oppdage at en stor andel av guttene ikke heier på ditt lag, men bare på sitt eget. Du er med andre ord nokså uaktuell som noe annet enn en "god venninne". De resterende gutter kan vel i og for seg være potensielle sengepartnere: Men når du har klart å skrape deg vei igjennom brunkrem, merkeklær, solbriller og pannebånd-kan det være at du oppdager at du har tatt med deg hjem en pysete liten reke. Eller for å si det på en annen måte: De fleste selger ofte mer enn de har, i både konkret og overført betydning

Som gutt vil du bli slått av hvor populært anoreksi og spiseproblemer har blitt. Radmagre, beinete jenter florerer. De glir rundt i mengden mens de gnager ettertenksomt på en reddik og nipper til tørr hvitvin (fordi den har lite så karbo). Personlig er ikke det min smak, og jeg hadde ikke en gang vurdert å få så mye som en bitteliten sugejobb fra noe slikt. Mest av alt fordi jeg blir vettskremt av tanken på å putte snoppen min inn i munnen på noen som ser SÅ sulten ut.

Men som sagt: Litt glæm i hverdagen er aldri å forakte, og som sosialstudie snakker vi om en gullgruve. God tur og lykke til.

Når eldre mennesker helst burde holde kjeft.

Hva er det som skjer med oss når vi blir gamle? Hva i helvete er det som gjør at eldre mennesker plutselig fritt og uten blygsel kan legge kan legge til side allmenn dannelse, respekt og sunn fornuft. Vi går inn i en valgkamp hvor vi nok en gang skal høre på endeløs tværing om eldres rettigheter. MED UNNTAK av minstepensjonister, og eldres forhold på pleiehjem, synes jeg vi skal slutte å se på eldre som offer. For den største andelen eldre, de med rikholdig pengebok og reservert plass på et godt hjem, trenger ingen sympati eller flere penger. Men de er de fremste til å klage, likefullt.

Jeg tilbragte denne helga på rideferie med min datter og hennes venninne. Stedet skal jeg ikke nevne, for de var flinke og ga oss en fin helg. Klientellet, derimot, besto av feite, brautende og sytete mennesker på 65+. Til og med hyggepianisten var gammel . Jeg mistenker at han var den samme som spilte da Titanic sank. Reportuaret hans var i allefall fra den tiden.

I matkø, i baren (eller resepsjonen om man vil), i korridorer og på terassen tøyt denne usympatiske gruppen mette mennesker fram med den største selvfølge og totalt blottet for ethvert hensyn til andre. Det er kanskje noe man kan tillate seg når man snart skal dø.

Bare å stille seg i koldtbordkøen var en utfordring for mitt noe eksplosive temperament. Man skulle tro de ikke hadde spist før. Så snart de først hadde albuet seg plass i køen begynte klagingen på kvaliteten på maten. Enten var det for varmt, for lite, for eksotisk, for kaldt eller for dårlig stekt. Denne klagingen, kombinert med at de lasset på tallerkenene var i det hele tatt litt absurd. Ei eldre røy foran meg klarte å snu og vende på hver skive av steka mens hun gjentok "Nei, den er feil, den er feil, nei dette er feil". Problemet var at kokken hadde prøvd å gjøre jobben sin å ikke tørrsteke kjøttet. Men for en pensjonist visst eneste virkelige interessefelt er konistensen på egen avføring, ble selvsalgt det fremlagte kjøtt altfor lite stekt. (Eller "rått" som kjærringa kalte de tørrbrune skivene som lå der) Jeg var sekunder fra å stikke gaffelen i skinka hennes å skrike "Nei, DETTE er feil". Hadde noen av mine to 11-årige reisevenner oppført seg i nærheten av dette hadde de blitt sendt på rommet uten mat. Men som sagt; når man passerer 65 kan man åpenbart slippe slike tvangstrøyer.

Samtalen forøvrig var høylytt og uten noe hensyn til bordene rundt. Og her kommer jeg inn på det sjokkerende faktum nr. 2 Blir man senior trenger man ikke lenger å opprettholde noe nestekjærlighet eller åpent sinn. Da kan man fritt omtale negre, homser, eller innfødte slik man lyster og ønsker og tilkjennegi politiske synspunkter vi vanligvis forbinder med armyboots og raka skalle.

En 92 åring blei i forrige uke ranet utenfor sitt hjem i Oslo. I den forbindelse, og med en tabloid blodtørst for å ta makthaverne før valget, fikk dette uheldige ransoffer slippe til på nyhetene med sine politiske synspunkter. De var i korthet at "Storberget har ikke gjort noenting" og "Storberget og Stoltenberg bør ta sin hatt og gå". Ingen refleksjoner, begrunnelser ressonementer eller politisk underbygging. Enhver politisk motstander av de overnevnte ville aldri ha sluppet unna med så begrunnelsesløse påstander. Mene hva man vil om de to overnevnte politikere: NOE har de vel gjort? Og med forbehold om at det ikke var Knut eller Jens personlig som ranet denne damen, så er vel dette strengt tatt noe som kunne skjedd under en hvilkensomhelst regjering i dette landet? Hadde ikke denne damen vært 92 og i god form hadde hun aldri fått framføre noe slikt på tv.

Måten vi i media omtaler og bruker eldre mennesker er urtettferdig både ovenfor dem, og ovenfor alle andre. de er ikke en ensartet gruppe. Var du en idiot som ung er du det som gammel. Var du et godt og tenkende menneske da du var yngre, vil du fortsette å være det når du blir eldre og. Jeg håper jeg tilhører siste gruppe.