Rapport fra en reisende i komikk

Dette har vært en litt for vanlig søndagsutflukt i det siste....


Det har vært noen hektiske måneder i det siste. På den positive måten. Men idag kjente jeg at jeg begynner å bli litt lei av å tilbringe timer på flyplasser rundt om. Men alt kan vris til noe positivt og her er det jeg har lært av å reise rundt.

* Det spirer og gror i Kultur-Norge. Det må det gjøre. For overalt hvor jeg venter på et fly er det et band på vei til eller fra spillejobb. De er ganske like og. Alltid menn rundt 30+, bleke, livstrette og usunne med ustrøken skjorte. Det rare er at selv om jeg føler meg ganske oppdatert på norsk musikkliv kjenner jeg aldri igjen noen av disse bandene. Bortsett fra CC Cowboys som må tjene noe innihelvette mye penger om dagen. De har jeg møtt så ofte at vi er på nikk med hverandre. Hva de tror jeg driver med aner jeg ikke, men de tror enten jeg er en blodfan som følger dem rundt uten å noengang komme seg på konserten, eller så tror de jeg er en raring med hang til tilfeldig helgeflyvning.


Voksenfilmene på hotellrommene er heller ikke hva de en gang var....


* Jeg er blitt ekspert på å sove i oppreist stilling. Det er nesten sånn at jeg ikke får sove hjemme heller om ikke beina er i klem. Og følelsen av at noen dytter en serveringsvogn rett inn i kneet mitt begynner nesten å føles som et ømt kjærtegn.

* Hvordan er det mulig å ta 1000 spenn for en dressbag som knirker og piper så høyt at jeg knapt hører min egen stemme? Andre passasjerer må jo tro jeg har vært rundt å rappa småfugler! Samsonite, skjerp dere!!

* Til alle dere på byen der ute i landet: Jeg kan ikke vite hvor dere har sett meg før, så ikke still det spørsmålet. Det er hyggelig at dere har sett meg på tv, og sånn. Men la meg slippe å ramse opp hele cv`n min for dere, før dere sier "DER var det ja". Det tar veldig tid når man må gjøre det flere ganger per kveld. Dessuten blir det en evig påminnelse om at cv`n min godt kunne vært litt mer imponerende.

* Jenter: Jeg blir ikke smigret over kunngjøringen: "Venninna mi sier du er kjendis". Om det er tilfelle er det egentlig bedre at du sender over venninna di, for da har jeg mer lyst å snakke med henne.

* Hvordan i søkke helvete er det mulig at såååå mange, lager såååå dårlig kaffe rundtomkring? Jeg begynner å tro dette er en sammensvergelse. Det kan bare ikke være tilfeldig at en prosentvis så stor mengde av kafèdrivere ikke klarer det enkle kunststykke å sile varmt vann gjennom malte kaffebønner på en akseptabel måte.

* Bare fordi jeg reiser alene, betyr ikke det at jeg har lyst å sitte på et midtsete hver gang. Det er en diskriminering av single reisende!

Nåh....det var ukas surmuling. Takk for seg!

Slik får du (og andre) en mer spennende hverdag...

Jeg kjeder meg litt. Og i mitt tilfelle betyr det at det snart kommer til å skje noe faenskap, for noen et sted, og til syvende og sist som oftest også med meg. Men da kjeder jeg meg ihvertfall ikke lengere. Jeg synes det er en mann (eller kvinnes) fordømte plikt å ta tak i hverdagen når den blir for stillestående. Derfor: Her er mine råd til hva du kan finne på for å få en litt mer innholdsrik hverdag, samtidig som du gjør hverdagen for ukjente medmennesker langt mer interessant.

* Når du skal blinke ut av en rundkjøring, bruk konsekvent nødblinkeren

* Når du er i Operaen: Syng med!

* Gå inn på kaffebar. Kjøp og betal en kaffe. Når de kommer med den sier du "Nei, takk. Jeg har hatt mer enn nok i dag allerede". Så går du.

(Prøvde denne i dag. Funker mye bedre enn du skulle tro)

* Gå inn i en klesbutikk. Plukke med deg noe undertøy som du krøller på vei bort til kassa. Når du betaler sier du uoppfordret at du ikke trenger å prøve den, i og med at du har brukt den en dag allerede.

* Ring et tilfeldig nummer og spør hvorfor de driver å ringer deg. Når de nekter sier du: "Dette får konsekvenser". Legg så på.

* I kø: Still deg med nesa motsatt vei av alle andre.

* Når du har sex med ukjente, begynn å snakke høyt i falsett like før de kommer.

* Når du går i 17 mai tog med barna dine si høyt og ofte at de må "sette opp farten sånn at far får kommet seg tilbake til spriten". Når de roper Hurra!, hysj på dem.

* Besvar alle påstander, store som små, med et snurt: "Enn du dah!"

* Ta på deg dyrt, moderne joggeutstyr og pulsmåler. Still deg på parkeringsplassen ved lysløypa og ni-røyk med en kartong sigaretter under armen.

Lykke til! Takk for seg....

Et oppgjør med allment akseptert Bullshit

Det finnes visse ting folk ofte sier til deg for å trøste eller motivere. Såkalte munnhell som i kraft av en snerten rytme forteller deg hva du skal gjøre og hvordan du skal tenke. Problemet med slike ordtak er at de sies så ofte at vi slutter å tenke over betydningen av dem. For om du først gjør det vil du oppdage at de er rent tullball og uten verdi. Når livet herjer med deg er det IKKE disse ting du ønsker å høre. Her er et sinna oppgjør med 3 av dem.

1. Lev hver dag som om det var den siste.

Hvor innihelvettes slitsomt hadde ikke det vært? Om jeg nå skulle bestemme meg for å leve hver dag, hele uka, hver måned, som om det var den siste ville faktisk min siste dag ha kommet langt før den faktisk behøvde å gjøre det. For hva ville jeg ha gjort?

- Jeg hadde tatt tårevåte og traumatiske farvel med barn, familie venner og kolleger.

- Jeg hadde tømt alle bankkonti og solgt alle eiendeler for å øse ut penger på meg selv og de jeg var glad i.

- Gitt fan i å gått på jobb ihvertfall...

- Jeg hadde avsluttet dagen med å velte meg i kvinner, alkohol, mat og gode venner.

....og så må jeg gå på`n igjen dagen etterpå. Men denne gangen fyllesjuk, blakk, uten jobb og med venner og familie traumatisert og livredd for min mentale tillstand. No can do!

2. Det finnes ikke problemer, bare utfordringer!

Visst faen finnes det problemer! Det finnes en haug med problemer. Så når jeg synes problemene staker seg opp, vær vennlig å ikke bagateliser dem med å si at de bare er utfordringer. Jeg skjønner at dette ordtaket er ment for å kunne snu noe negativt, til å kunne bli noe positivt.

Men livet er nå ikke en gang sånn at alt lar seg løse. Noen problemer vil alltid bare være problemer, til de enten løser seg selv, eller at tiden gjør dem til en naturlig del av deg selv. Livet er ikke "Robinson ekspedisjonen", så hold utfordringene for deg selv.

3. Grip dagen

For et forventningspress det ligger i dette? Opp av senga som en unge på sukkerkick, og ut for å endre, utfordre og bringe videre alle ting ved dagen. Det er faktisk jævlig slitsomt. Og jeg har det ihvertfall mye bedre om jeg av og til får lov til å Slippe Dagen. Si til meg selv at: Denne dagen skal gå inn i mitt liv uten å bli husket i det hele tatt. Dette er en av de dagene som ikke kommer til å levne så mye som et komma i historien for min del. Prøv det. Det er ganske deilig det og. Og helt naturlig.

Sånn. Da var det blåst ut. Takk for seg.

PS: Jeg glemte den klassiske "Tiden leger alle sår". Den kan i og for seg stemme. Men vi kan vel alle være enige om at viss Tiden hadde vært medlem i Den Norske Legeforening, hadde han sannsynligvis blitt ekskludert for sin usedvanlig lange behandlingstid...